Mellom drøm og harde fakta

En lyriker med livets skole som bakgrunn.

Lyrikeren Per Jonassen (1947), har levd et omflakkende og uryddig liv. Han har vært bryggearbeider og sjømann. Han har jobbet på gulvet i diverse bransjer. Han har vært vagabond. Det er et menneske med en broket bakgrunn som i en alder av vel 50 år setter seg ned for å skrive dikt om sitt liv.

Nå er ikke de biografiske opplysningene noe som ledsager boka «Petroleum og forvirring» i form av baksidepresentasjon. Vi kan faktisk lese dem ut av hans dikt. Dette med livsbakgrunn sier noe vesentlig om lyrikeren Per Jonassen. Han er ingen poeta doctus som, snarere enn å bety lærd poet, betyr en utlært poet. Ingenting tyder på at Jonassen har tatt veien om akademi og skrivekurs. Han likner mer på de diktere som har livets skole som bakgrunn. Den første og største av dem var Frangois Villon. De mynter sitt livs erfaringer ut i poesi.

Jonassen skriver det hjertet er fylt av, rett fra lever'n, på et medfødt talent. Hans curriculum vitae er ikke til å skille fra hans dikt.

Hans liv har ikke vært fullstendig viet harde fakta. Det har vært ledsaget av drøm og dikt. Han må ha vært den type sjømann som griper til en bok på frivakta. Han nevner to diktere som har fulgt ham: Leopardi og Bukowski. Det er litt av et spenn. Men skulle han likne noen, måtte det være Dan Andersson. For ikke å si hans Jungman Jansson.

Jungman Jonassen har gått i havn i Fredrikstad og skriver nå sine grovslipte, men åh! så menneskelige dikt om et liv mellom drømmer og harde fakta:

Saltblokkene gnisser
mot de svette kamelflankene
mens kjøpmennene i Timbuktu
venter med småpengene
under baldakinene
Under bølgeblikktaket
der regnet trenger inn
spar vi sørpe med rustne spader
og stabler i femtikilos sekker
salt til kjøtt og salt til grøt
Når natta har sunket i havet
og kuliene har bunnskrapt båtens tanker
kommer morgensol og vind
med damp til en dråpe
og salt til et sår