GIKK FORAN: Riksforsamlingen på Eidsvoll, her ved Oscar Wergelands maleri fra 1880-årene, er til inspirasjon for Martin Kolberg når Grunnloven nå skal revideres.
GIKK FORAN: Riksforsamlingen på Eidsvoll, her ved Oscar Wergelands maleri fra 1880-årene, er til inspirasjon for Martin Kolberg når Grunnloven nå skal revideres.Vis mer

Mellom Grunnloven og folket

Stortinget må ta seg sammen, slik at vi i jubileumsåret gjør det samme som Eidsvollsmennene gjorde.

Debattinnlegg

«Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrytes». Så kort og vanskelig er paragraf 104 i Grunnloven. Språket bør forenkles, mente Carl I Hagen og professor Finn Erik Vinje. Språkmektige Vinje utarbeidet en varsom modernisert utgave, som tok vare på det høytidelige språket. Forslag til ny paragraf 104 kom: «Jord og boslodd kan ikke i noe tilfelle forbrytes». Ikke mye enklere, sier du. Det sa Stortinget seg enig i våren 2012, og ba om en språklig moderne og tidsmessig utgave både på bokmål og nynorsk. Graverutvalget ble nedsatt, og deres forslag til paragraf 104 lyder: « Ingen kan bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue på grunn av en forbrytelse».

Om språket i Grunnloven blir modernisert, og eventuelt hvilke av de to ulike språkforslagene, Vinjes eller Gravers, som oppnår det nødvendige to tredels flertall i Stortinget den 6. mai, er usikkert. Det burde vært sikkert. Stortinget må ta seg sammen, slik at vi i jubileumsåret gjør det samme som Eidsvollsmennene gjorde; å skrive Grunnloven på vårt eget språk.

Grunnloven er Norges viktigste lov, den er folkets lov og den er også et grunnleggende politisk dokument som er førende for hele samfunnets utvikling.

Grunnloven har i dag bokmål språkform fra 1903, som ikke er betydelig annerledes enn det opprinnelige språket fra 1814. Dette gjør Grunnloven vanskelig tilgjengelig. Ord og setningsoppbygging ligger langt fra dagens språk. Det har vært en alminnelig oppfatning at Grunnlovens språk er modent for modernisering. Det er et demokratisk problem at det ikke er lett, snarere umulig for mange, å forstå Grunnloven.

Det konkrete målet med en modernisering av språket er at alle som vil lett kan tilegne seg Grunnlovens bestemmelser, lære sine rettigheter å kjenne og delta i debatt om Grunnlovens videre utvikling. Grunnloven skal være et levende politisk instrument. Og fornyelsen av Grunnlovens språk vil være i pakt med en godt innarbeidet språklig tradisjon i Norge om at lover og all offisiell tekst skal skrives på moderne språk.

De som er imot språklig fornyelse henviser til kulturarv og Grunnlovens verdighet. Menes det med dette at ingenting kan skrives verdig på dagens språk?

Det er ikke verdig at dagens tekst er vanskelig tilgjengelig. I 1814 ble Grunnloven skrevet på den tidens skriftspråk. Den var moderne og lett tilgjengelig. Det er Arbeiderpartiets klare oppfatning at det bør gi forståelsen av Grunnloven tilbake til folket i jubileumsåret.

Det er reist tvil om språket kunne forandres uten at dette skaper grunnlag for nye juridiske vurderinger og tolkninger ved en tidsriktig språklig fornyelse. Det er i tett samarbeid med jurister arbeidet med dette spørsmålet de to siste årene, og det er ingen som i dag fremfører juridiske motforestillinger eller betenkeligheter.

Å beherske språket skriftlig og muntlig har vært, og er, veien til innflytelse og makt. I tidligere tider var kunnskap og dermed makten i samfunnet stort sett forbeholdt de øverst på rangstigen. Embetsmenn og presteskap, arbeidsgivere og de rike som hadde råd til utdannelse, styrte landet.

Når det fra enkelte hold framføres argumenter om at et vanskelig tilgjengelig språk ikke representerer noe problem fordi «de forstår de som behøver å forstå», fremstår denne saken også som et klassisk klassespørsmål. Embetsmannsstaten er historie. Enhver tenkning og argumentasjon i en slik retning burde i demokratiets navn også være det.

Arbeiderpartiet ønsker også Grunnloven på nynorsk. Det vil være et historisk vedtak. Språkstriden i landet vårt mellom bokmål og nynorsk kjenner vi. Den har vært hard. I dag er bokmål og nynorsk sidestilte målformer, en politikk som har vår klare uttrykte støtte. I 2009 sluttet Stortinget seg til en helhetlig språkpolitikk som nettopp forutsatte at nynorsk skulle gis en sentral plass i Norge. For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at det kulturpolitisk vil styrke det språklige mangfoldet i Norge.

I jubileumsåret vil Arbeiderpartiet også fremme forslag om å få utarbeidet en samisk versjon av Grunnloven i denne stortingsperioden, slik at den kan vedtas etter neste stortingsvalg. Vi bør bare innrømme at storsamfunnets behandling av samene og deres språk, ikke har vært god, og si rett ut at fornorskingspolitikken var et overtramp. Samenes kamp for kultur og for sitt språk bør nå føre til at de får Grunnloven på eget språk. Den burde vært klar til å vedtas nå den 6. mai, men så langt kom ikke Stortinget i forrige periode. Men det neste Storting bør være seg sitt ansvar bevisst.

De 112 grunnlovsfedrene på Eidsvoll tok ansvar og laget en fremtidsrettet Grunnlov. De formulerte seg på datidens språk. Den revisjon av Grunnloven som skal behandles i Stortinget 6. mai bør preges av samme tankegods. Jeg er helt enig med professor Eivind Smith i at det er viktig å fjerne det historiske sløret som ligger mellom folket og Grunnloven.

.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook