Mellom Hammett og Shakespeare

Akira Kurosawa (1910- 1998) ble 88 år gammel. I 1971 forsøkte han å ta livet av seg, men ble reddet. Dødsbevisstheten har satt spor i alle filmene hans; en mørk inspirasjon som er vokst «ut fra noe som en gang skjedde meg», som Kurozawa selv har uttrykt det. Hendelsen han refererer til, var selvmordet til broren Heigo i 1933. I Kurosawas selvbiografi, «Something like an autobiography» (1982), forteller han om denne avgjørende begivenheten i et kapittel med tittelen «En historie jeg ikke ønsker å fortelle».

  • Kurozawa skriver: «Jeg var 23 år gammel da min bror døde. Jeg var 26 da jeg trådte inn i filmens verden. I dette treårige tidsrommet skjedde ingenting som er verdt å nevne. Den eneste viktige hendelsen hadde funnet sted før min bror begikk selvmord. Det var nyheten om at min eldste bror, som ingen hadde hørt fra på lang tid, hadde dødd av en sykdom. Etter at begge mine eldre brødre var døde, ble jeg enebarn, og jeg begynte å føle et visst ansvar overfor mine foreldre. Min mangel på mål i livet gjorde meg utålmodig.»
  • Resten er historie. Kurozawa er blant de fremste innen vårt århundres store nyskapning i verdenskunsten, filmen. Et spennende moment ved Kurozawas kunst er hvordan han forener det klassiske med det populære. En av hans mest kjente filmer, «Yojimbo- livvakten» (1961), bygger på romanen «Red Harvest» av Dashiell Hammett og ble siden forbildet for westernklassikeren «For en neve dollars» av Sergio Leone. Kurozawa var også den første som filmet en roman av Ed McBain («High and low», 1963). På den andre siden ble Kurozawa aldri ferdig med Shakespeare, som han fortolket i mesterverker som «Blodets trone» og «Ran».
  • Hadde han illusjoner om sin egen innflytelse? «Nittini prosent av de som har jobbet som regiassistenter hos meg, er etter hvert blitt regissører selv,» skriver han. «Men jeg tror ikke noen av dem tok seg bryet med å lære seg det aller viktigste.»
  • Hva var det aller viktigste? Kanskje innsikt, den innsikten som kommer med erfaring. Kurozawa var opptatt av haiku-dikt. Han siterer en haiku som heter «Et fossefall» og skriver: «Jeg følte det som om dets rene, klare visjon og enkle, likeframme uttrykk ga meg et slag over hodet.»

Oppe på fjelltoppen
kommer vann til syne
og ramler nedover

Så enkelt. Så komplisert.