Mellom imperiet og militærjuntaen

Storslått vegg-til-vegg-fortelling fra Burma, Malaysia og India.

BOK: Ei britisk avis beskrev «Glasslottet» av den indiske forfatteren Amitav Ghosh som en «Doktor Zhivago» for Det fjerne østen. Det er virkelig en bred episk roman, en vegg-til-vegg-fortelling bestående av historiske begivenheter, krig, kolonialisme, politikk og business slik det har preget én familie på mikronivået og et helt kontinent på det større planet. I likhet med Pasternak er også Amitav Ghosh en medrivende kronikør.

«Glasslottet» beveger seg i tid fra slutten av 1800-tallets Burma, da engelskmennene utvidet sitt imperium østover, og fram til dagens virkelighet, med konflikten mellom Aung San Suu Kyi og militærjuntaen som styrer landet.

Britenes angrep

På hendelsesplanet er det en dramatisk fortelling med den indiskfødte fattiggutten Rajkumar som hovedperson. Han er i Mandalay og blir vitne til britenes angrep og hoffets kanossagang gjennom byen idet kongefamilien drives ut av Glasslottet og bort fra Burma. Kong Thebaw og hans familie skal ende sine dager i fattigdom i en indisk landsby, stuet vekk av de engelske koloniherrene som ville gjemme en mulig samlingsfigur fra den burmesiske delen av sitt imperium.

I kongens følge finnes den foreldreløse tjenestepiken Dolly, som siden skal bli Rajkumars kone og mater familias i det teakdynastiet som vokser og faller i romanens gang.

Lojalitetsdilemma

Historien får også forgreininger til Bengal og India, via den ruvende kvinneskikkelsen Uma som skal bli en ledende figur i den indiske frigjøringsbevegelsen, og hennes nevøer og nieser som giftes inn i Rajkumars burmesiske nettverk.

En av sidehistoriene her - om den unge, indiske offiseren Arjun og hans karriere i den britiske armeen - løfter romanen opp til et mer avansert idénivå i sin inngående drøfting av lojalitet og ideologiske bindinger.

Foran annen verdenskrig har det skjedd flere mytterier blant inderne i den britiske kolonihæren. Når Arjuns bataljon blir sendt til Malaysia for å møte et japansk angrep der, deserterer svært mange av inderne.

Men de slites uopphørlig av et dilemma: Kan man støtte dem som slåss mot de britiske koloniherrene uten dermed å støtte nazisme og fascisme? Er indiske og burmesiske offiserer og menige så kolonialiserte i denne førnasjonale epoken at de militære rang- og lojalitetsmønstrene står sterkere enn fristelsen til å gjøre motstand mot åket? Hva er forræderi i denne sammenhengen - et personlig svik eller en nasjonalistisk forpliktelse?

Feinschmeckeri

«Glasslottet» er en roman så spekket med krig, død og kjærlighet (havet også) at man som leser risikerer å galoppere forbi den snirklete detaljrikdommen. Måten å iføre seg en sari på, blomstene som inngår i en malaysisk kyllingrett, fisk kokt med ingefærknopper, buksepressen til en britisk offiser - alt er malt med fin pensel. Bilelskere kan meske seg med en Duesenberg Model J Tourster, en Isotta-Fraschini med setetrekk av florentinsk lær osv., osv. Det er forbundet med fest å dukke ned i et så mangfoldig romanunivers som «Glasslottet».

Amitav Ghosh (f. 1956) ble tildelt Best Book-prisen fra The Commonwealth Foundation for denne romanen. Han takket nei og begrunnet med to ting: Han betrakter ikke seg selv som en «samveldeforfatter», og han aksepterer ikke at en slik pris bare skal utdeles til engelskspråklige bøker. Leser man «Glasslottet», ser man umiddelbart hvor logisk dette avslaget var.

BOK: Ei britisk avis beskrev «Glasslottet» av den indiske forfatteren Amitav Ghosh som en «Doktor Zhivago» for Det fjerne østen. Det er virkelig en bred episk roman, en vegg-til-vegg-fortelling bestående av historiske begivenheter, krig, kolonialisme, politikk og business slik det har preget én familie på mikronivået og et helt kontinent på det større planet. I likhet med Pasternak er også Amitav Ghosh en medrivende kronikør.

«Glasslottet» beveger seg i tid fra slutten av 1800-tallets Burma, da engelskmennene utvidet sitt imperium østover, og fram til dagens virkelighet, med konflikten mellom Aung San Suu Kyi og militærjuntaen som styrer landet.

Britenes angrep

På hendelsesplanet er det en dramatisk fortelling med den indiskfødte fattiggutten Rajkumar som hovedperson. Han er i Mandalay og blir vitne til britenes angrep og hoffets kanossagang gjennom byen idet kongefamilien drives ut av Glasslottet og bort fra Burma. Kong Thebaw og hans familie skal ende sine dager i fattigdom i en indisk landsby, stuet vekk av de engelske koloniherrene som ville gjemme en mulig samlingsfigur fra den burmesiske delen av sitt imperium.

I kongens følge finnes den foreldreløse tjenestepiken Dolly, som siden skal bli Rajkumars kone og mater familias i det teakdynastiet som vokser og faller i romanens gang.

Lojalitetsdilemma

Historien får også forgreininger til Bengal og India, via den ruvende kvinneskikkelsen Uma som skal bli en ledende figur i den indiske frigjøringsbevegelsen, og hennes nevøer og nieser som giftes inn i Rajkumars burmesiske nettverk.

En av sidehistoriene her - om den unge, indiske offiseren Arjun og hans karriere i den britiske armeen - løfter romanen opp til et mer avansert idénivå i sin inngående drøfting av lojalitet og ideologiske bindinger.

Foran annen verdenskrig har det skjedd flere mytterier blant inderne i den britiske kolonihæren. Når Arjuns bataljon blir sendt til Malaysia for å møte et japansk angrep der, deserterer svært mange av inderne.

Men de slites uopphørlig av et dilemma: Kan man støtte dem som slåss mot de britiske koloniherrene uten dermed å støtte nazisme og fascisme? Er indiske og burmesiske offiserer og menige så kolonialiserte i denne førnasjonale epoken at de militære rang- og lojalitetsmønstrene står sterkere enn fristelsen til å gjøre motstand mot åket? Hva er forræderi i denne sammenhengen - et personlig svik eller en nasjonalistisk forpliktelse?

Feinschmeckeri

«Glasslottet» er en roman så spekket med krig, død og kjærlighet (havet også) at man som leser risikerer å galoppere forbi den snirklete detaljrikdommen. Måten å iføre seg en sari på, blomstene som inngår i en malaysisk kyllingrett, fisk kokt med ingefærknopper, buksepressen til en britisk offiser - alt er malt med fin pensel. Bilelskere kan meske seg med en Duesenberg Model J Tourster, en Isotta-Fraschini med setetrekk av florentinsk lær osv., osv. Det er forbundet med fest å dukke ned i et så mangfoldig romanunivers som «Glasslottet».

Amitav Ghosh (f. 1956) ble tildelt Best Book-prisen fra The Commonwealth Foundation for denne romanen. Han takket nei og begrunnet med to ting: Han betrakter ikke seg selv som en «samveldeforfatter», og han aksepterer ikke at en slik pris bare skal utdeles til engelskspråklige bøker. Leser man «Glasslottet», ser man umiddelbart hvor logisk dette avslaget var.