FEM KJØNNSFORSKERE: Cecilie Thun (f.v.), Stian Overå, Jorunn Økland, Øystein Gullvåg Holter og Tone Brekke skriver om sine bidrag til kjønnsforskningen i Dagbladet i dag.
FEM KJØNNSFORSKERE: Cecilie Thun (f.v.), Stian Overå, Jorunn Økland, Øystein Gullvåg Holter og Tone Brekke skriver om sine bidrag til kjønnsforskningen i Dagbladet i dag.Vis mer

Mellom minoritet og majoritet

40 forskere deltar med studier i 13 land.

||| «MINORITETSKVINNER strømmer til krisesentrene», «Minoritetskvinner i politiet på hijabmøte», «Minoritetskvinner hudfletter norske feminister».

Dette er tilfeldig valgte, men likevel ganske beskrivende overskrifter som popper opp på skjermen når man googler ordet «minoritetskvinner». Vold og hijab koples til undertrykkende praksiser i såkalte innvandrermiljøer, og minoritetskvinner fremstilles som ofre som ikke har oppnådd likestilling i samme grad som «oss», den norske majoritetsbefolkningen.

Samtidig kritiseres norske feminister for å ikke kjempe minoritetskvinner sak og for å være egoistiske og navlebeskuende.

DETTE ER TEMAER i mitt doktorgradsprosjekt, men fokuset er et annet: Jeg ser på relasjonen mellom minoritet og majoritet, ikke på minoritetskvinner alene.

Hvordan er forholdet mellom minoritets- og majoritetskvinneorganisasjoner i Norge? I hvilken grad har minoritetskvinneorganisasjoner hatt gjennomslag og politisk innflytelse i saker som omhandler kvinners rettigheter, religion, rasisme og vold mot kvinner? Hvilke muligheter og rettigheter har muslimske og kristne kvinner gjennom religionsutøvelse i hverdagslivet?

NOEN SMAKEBITER av funnene så langt; både kristne og muslimske kvinner i mitt datamateriale er opptatt av likestilling mellom kvinner og menn, og det finner de også støtte for i sine respektive religioner. Det som særtegner de muslimske kvinnene er deres aktive motarbeidelse av stereotypien om den «underkuede muslimske kvinnen» og at hijab blir brukt som symbol på dette.

«Medborgerskap i et flerkulturelt samfunn» fokuserer på etniske og religiøse minoritets- og majoritetskvinners barrierer og muligheter til å være aktive medborgere i det norske samfunnet. Medborgerskap (citizenship) er ikke kun begrenset til sivile, politiske og sosiale rettigheter, men også knyttet til tilhørighet, identitet, deltagelse og medlemskap i religiøse, politiske eller kulturelle grupper.

MINE EMPIRISKE DATA fra Norge inngår i komparasjon med sammenlignbare data fra England og Spania.

Doktorgradsprosjektet mitt er tilknyttet EU-prosjektet FEMCIT: «Gendered Citizenship in Multicultural Europe: the Impact of Contemporary Women's Movements» (2007-2011), der ca. 40 forskere deltar med studier i 13 land.

Målet er å øke forståelsen av kjønnet medborgerskap i et endret og stadig mer multikulturelt Europa.