MGP: populært kalt Eurovision Song Contest i utlandet. Foto: NTB Scanpix
MGP: populært kalt Eurovision Song Contest i utlandet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Melodi Grand Prix har blitt ødelagt av politisk stemmegivning

Det handler om vennetjenester.

Meninger

Det er trist å si det, men Melodi Grand Prix er ikke noe gøy lenger. Altså, det er ikke musikken det er noe galt med. Den er litt harry, men det svinger. Det er sånt det blir god lørdagsstemning av. I alle fall fram til klokka 10 om kvelden, når poengene deles ut. For da slutter moroa.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Jeg er nemlig lei av å se det ene østeuropeiske landet etter det andre gi poeng til naboene sine. Det handler ikke lenger om musikk. Det handler om vennetjenester. Korrupte eks-sovjetstater som stemmer på hverandre. Jeg blir kvalm! At Russland nå har trukket seg fra finalen i protest mot Ukrainas utestengelse av en sanger som besøkte Krimhalvøya er prikken over i’en. Grand Prix har blitt til storpolitikk.

Det var annerledes før. Da vurderte vi bidragenes kvalitet opp mot hverandre. Og den beste melodien vant. Denne genuine musikkinteressen resulterte i følgende statistikk: I perioden 1960-2016 ga Norge flest stemmer til Sverige, Finland, Island, Danmark, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Sveits, Israel og Irland.

Ja ja ja. Jeg vet hva du vil si. Vi har jo stemt på våre nærmeste naboer! Og resten av lista er nesten bare NATO-land, og ingen tidligere østblokkland. Du tenker kanskje at vi er like politiske som de korrupte østeuropeerne? Men grunnen til at vi ikke har østeuropeiske land lenger opp på lista er enkel. Fram til 1994 var det vesteuropeiske land med i konkurransen. Og Israel da. Og når alle kommunistiske land i Europa stenges ute av konkurransen, da er det ikke storpolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss se på hvordan stemmegivningen har vært i de senere årene. En del nye land har nemlig begynt å få mange stemmer fra Norge. Siden 1998 har Bosnia og Tyrkia rykket opp til 4. og 5. plass på listen. Og siden 2009 ligger Litauen på 4. plass. Vi har dessuten begynt å få poeng tilbake av disse landene også. Både Polen og Litauen har vært særdeles sjenerøse med de middelmådige norske bidragene. Det underlige er Norges nye poengfavoritter også befinner seg på listen over de største innvandrergruppene her i landet.

Er det lov å bytte mening midt i en kronikk? I så fall, glem det jeg sa innledningsvis. Jeg har ombestemt meg. Vi nordmenn er like navlebeskuende som alle andre. Vi stemmer på nordiske blondiner og kjekkaser fordi vi speiler oss i dem. Det er det nærmeste vi kommer å stemme på oss selv. Det samme gjelder når polske og litauiske arbeidsmigranter stemmer fram det norske bidraget, bare fordi det bringer tilbake minner om radioen som spilte P4 tolv timer i strekk på en norsk byggeplass.

Det var jammen befriende å endre standpunkt. Nå kan jeg glede meg over Melodi Grand Prix igjen. På lørdag skal jeg sette meg ned og stemme politisk som bare det – uten å skamme meg. Det blir 0 poeng til Irland, siden Bjørn Kjos har etablert vikarbyråene sine der. Og så lenge ikke Italia tar over Mulla Krekar blir det ikke noe på dem heller. Nei, det blir nok heller 8 poeng til de som har pusset opp badet mitt, 10 poeng til de som har laget skriftspråket mitt, og 12 poeng til de som skjenker kaffen min.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook