Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Anmeldelse: Melodi Grand Prix

Melodi Grand Prix: Låt for låt

Hvem bør representere Norge i Kiev? Vi har anmeldt låt for låt. 

(Dagbladet): I kveld går det ned i Oslo Spektrum. Ti artister skal slåss om en billett til Eurovision-finalen i Ukraina i mai.

SISTE: JOWST med låta «Grab The Moment» vant Melodi Grand Prix!

Det betyr at kjendisartister som Kristian Valen og Rune Rudberg er ute av dansen.

Vi har anmeldt låt for låt:

Melodi 1: Ulrikke – «Places»

Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Ulrikke går for en slags symfonisk og funky EDM-variant. «Places» låter passe samtidig, har et greit løft i bridgen og et passe klebrig refreng. Hun synger slettes ikke verst heller. Aberet kan være at den ikke er rar eller vågal nok til å bli lagt merke til når hele røkla tumler sammen i mai. Men fint levert av Ulrikke okke som.

Melodi 2: Jenny Augusta – «I go where you go»

Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Her er vi i mer tradisjonelt MGP-farvann. Jenny Augusta slår et slag for den folk-inspirerte popen. Det blafrer i flagrende gevanter og den nasale stemmen hennes har et OK refreng å bryne seg på, men det kjennes gammelt og velprøvd. Jeg tror vi kan driste oss til å være litt mer frempå, selv om det gynger helt greit.

Melodi 3: Rune Rudberg Band – «Run Run Away»

 Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
 Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Cowboyhatten er på plass og smultringen er som alltid ulastelig trimmet når Rune Rudberg inviterer til dans på lokalet. «Run Run Away» er fløyelsmyk country så glatt at det nesten glinser av TV-ruta. Du har hørt det hundre og ørten ganger tidligere. Det hjelper ikke låten at han har spedd på med den obligatoriske MGP-modulasjonen før siste refreng.

Melodi 4: JOWST – «Grab The Moment»

 Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
 Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

JOWST sørger for MGP-finalens første høydepunkt. Han har en stemme som virkelig setter seg i øret. I tillegg er låten både umiddelbar og velskrevet. Den er passe moderne i uttrykket, men samtidig klassisk i ånd. Man skal være forsiktig med å utrope vinnere, men jeg tipper denne meget vel kan komme sterkt på oppløpet.

Melodi 5: Kristian Valen – «You & I»

Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Moromannen Kristian Valen har åpenbart gått fra det ene ytterpunktet til det andre. Her er det gravalvorlig ballademelankoli som er rådende. Valen forsøker seg på noen Morten Harket-aktige fraseringer her og der, men har litt for store sko å fylle. Det knirker litt vel mye i reisverket. Låten i seg selv er ikke helt på fjorden. Den minner litt om Espen Linds «When Susanna Cries», men hadde hatt godt av litt mer kjærlighet.

Melodi 6: In Fusion – «Nothing Ever Knocked Us Over»

Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Det enkle er ofte det beste. In Fusion har helt klart et eneste mål og det er å lage fest. Skal man dømme etter responsen i salen, så har de lykkes med det. «Nothing Ever Knocked Us Over» er heroisk ladet euro-trance som fort kan fremstå som enerverende, men i denne konteksten leverer den både et stemningsmessig og temperatursterkt avbrekk.

Melodi 7: Amina Sewali – «Mesterverk»

Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Amina gjør mye riktig her. For det første er det fint at hun synger på norsk. Hun våger også å gå litt utenfor stien arrangementsmessig. Problemet er at låten i seg selv blir litt blodfattig melodisk. Vokalmelodiene blir litt for anonyme for sitt eget beste, noe som er farlig når du har så liten tid å vinne folkets gunst på.

Melodi 8: AMMUNITION – «WRECKING CREW»

Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Åge Steen Nilsen fornekter seg ikke. Det vil si at han fortsatt har beina godt plantet i det som skjedde i hardrock-verdenen på tampen av 80-tallet. Det er selvsagt kastratvokal, pumpende gitarriff, bomber og granater fra begynnelse til slutt, hverken mer eller mindre. Man har hørt det før i bedre og verre tapninger. Ammunition scorer poeng på energinivået, men låtmessig er det litt andresortering.

Melodi 9: Elin & The Woods – «First Step In Faith / Oadjebasvuhtii»

Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Elin & The Woods kan meget vel ha et ess i ermet her. Elektrojoik kaller de sjangeren de har tatt med seg til Spektrum-scenen. Det låter mørkt og hypnotisk, men samtidig melodisk og i ørefallende. I tillegg har den det teatralske elementet som ofte går hjem i MGP-sammenheng.

Melodi 10: Ella – «Mamma Boy»

Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Ella avslutter den innledende runden med tempoet skrudd opp til maks. «Mamma Boy» er festlig energisk og kvitterer ut med et refreng som uproblematisk setter seg på hjernen. Det er i det hele tatt befriende upretensiøst, og med et driv som setter seg rett i mellomgulvet, er det vel ikke så mye mer å be om?