Melodi Jahn Prix!

Vurdering: Teigen får alle mine stemmer, men rett melodi vant.

TV: Jahn Teigen, kom hjem. Du er kongen av norsk populærmusikk. Det sier jo det meste da pauseinnslaget ved deg var tv-kveldens absolutte høydepunkt.

Ikke for at jeg er en stor fan av alle dine sviskesanger, men fordi du er The Teigen: med stemmen, ansiktet, kroppen, mimikken og så har du vært 30 år med i sirkuset.

I går kveld var du stor. Igjen. Du eide rett og slett en fullsatt Oslo Spektrum med hud, oppsatt hår og diverse kreasjoner. Terningens øyne er alle til deg. Hurra for Jahn!

Maximalisme


NRK og Dinamo Stageway er proffe på TV-maximalisme av denne typen folkefest som MGP har utviklet seg til å bli. Det er lite negativt å si på den tekniske utførelsen. Det var godt å se at den gullfargende spotlighten fortsatt blir brukt til å presentere finalistene.

Jeg håper overtidssatsene i NRK fortsatt er høye, for de mange som må til for å hale i land en såpass stor direkteproduksjon.

Samtidig, det er ille at showet skal ta så pokkers lang tid. Det burde vært over på en drøy time. Nå har vi brukt vinter og vår på diverse landsdelsfinaler. Det er drøy kost.

Men, for ikke å bli stilt for MGPs riksrett legges til det at det var stødig kameraføring og vi skimtet ikke en eneste glipp. Vel blåst, for skruller i alle aldere og diverse kjønn.

Troll-tull


Ja, men såpass må man da også forlange. Men samtidig, det er på sin plass i disse hysteriske kveldstimer å låne noen ord fra salige William Shakespeare og hans «Too much ado about nothing». Oversatt betyr det noe sånt som «Stor ståhei for ingenting». Det er jo dette lisenspengene blir brukt til. Og sånn skal det fortsatt skal være i et melodidemokratisk samfunn som Norge.

Vi må ile til med og fortelle at scenografien var delikat. Godkjent etter Statens satser for Eurovision. Rent og monumentalt som passet for alle de åtte bidragene.

Men et samlet stylist-Norge må ta seg sammen. Dette var virkelig seinsommer 2007 altså - med retrospektive silketråder tilbake til 1984.

At King of Trolls har eventyrfortellerne Asbjørnsen & Moe som stylister visste vi jo. At de gikk videre til gullfinalen var derimot en lørdagsskandale.

Hurra Craig


Jeg slipper dog ikke stylismen uten sverdslag i ly av symaskinene. Verst i går gikk det etter min mening utover Maria Haukaas Storeng.

Hennes kjolevalg var da ikke henne verdig. Til og med en eldre olabukseboms ser jo at relativt store legger ikke passer seg i et slikt antrekk. Heldigvis hadde hun en av showets beste sanger, signert Mira Craig da hun var femten. Det sier mye om MGP-musikk anno 2008. Men, rett kvinne vant. I finalen må hun dresses opp langt bedre.

Ola Ivars skal vi ikke si noe som helst om. De var kledd for saksofon og Thousand Island.

Og da gjenstår det bare å nevne at landets melodiminister fortsatt heter Per Sundnes. Per er nok født til dette. Han gir rett og slett MGP et ansikt. Per vokser for hver gang han er i ruta.

SMIL ETTER SMIL: Kom hjem til oss oftere, Jahn. Den beste garanti for smil og popkornglede i sofakroken. Foto: SCANPIX
SMIL ETTER SMIL: Kom hjem til oss oftere, Jahn. Den beste garanti for smil og popkornglede i sofakroken. Foto: SCANPIX Vis mer