Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Melody Club

Glatt, melodiøs synthpop.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Det spørs om ikke Melody Club skriver seg ut av historien med denne plata - i hvert fall i Norge, hvor de aldri har klart å få noe solid feste, selv om de turnerte med Kent for vel tre år siden. I hjemlandet Sverige, derimot, er de fortsatt små folkehelter. Kvintetten fra Växsjö her hele tida flørtet med 80-tallets melodiøse synthrock. Det gjør de fortsatt. På bandets tredje album siden debuten «Music Machine» (2002) og oppfølgeren «Face The Music» (2004), velter de seg i lettvinte popklisjeer, selvfølgeligheter og småpompøse vendinger fra den glatte, usympatiske delen av 80-tallet. Det lukter svensk selvsikkerhet lang vei. Duften er sukkersøt, enkel og lett å få aversjon mot. De har nok hørt på Gyllene Tider og forsøker å følge Per Gessles suksessoppskrift, men bommer. Vokalist Kristofer Östergren og co glatter ut alle rynker med et radioformatert strykejern.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!