Men er det «sex»?

Må ein frisør kople ut følelseslivet for å orke jobben sin?

LIBERALE REFRENG: Eg har lurt på kvifor det evige, liberale refrenget «samfunnet kan ikkje kriminalisere frivillige handlingar mellom samtykkande, vaksne menneske» ikkje gjer det minste inntrykk på meg, skriv Agnes Ravatn i laurdagskommentaren. Illustasjon: Flu Hartberg
LIBERALE REFRENG: Eg har lurt på kvifor det evige, liberale refrenget «samfunnet kan ikkje kriminalisere frivillige handlingar mellom samtykkande, vaksne menneske» ikkje gjer det minste inntrykk på meg, skriv Agnes Ravatn i laurdagskommentaren. Illustasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Endeleg! Eg trudde ikkje eg skulle få leve lenge nok til å oppleve det, men vips: to høgrepolitikarar som er villige til å diskutere det prinsipielle ved sexkjøp. Først Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten: «Sex er intimt knyttet til menneskers følelsesliv, og bare ved å se bort fra dette åpenbare faktum kan man betrakte seksuelle «tjenester» som varer». Deretter Fabian Stang til Klassekampen torsdag denne veka: «Det finnes kanskje ikke noe vakrere enn sex i et menneskes liv. Men dette må være mellom mennesker som er med på det frivillig, og på en måte hvor man har gjensidig respekt. Dette tror jeg ikke det er mulig å betale for.»

Det er noko med debatten rundt sexkjøplova som gjer meg useieleg trist. Eg, som elles reknar meg for å vere passeleg pragmatisk og antidogmatisk, blir redusert til ein bylt emosjonar når det kjem til akkurat denne saka. Eg har lurt på kvifor det er slik. Eg har ikkje grunnlag for å meine noko om kor vidt sexkjøplova fungerer etter føremålet, så det skal ikkje dette stykket handle om. Eg forstår debatten fullt ut, intellektuelt sett, og frustrerande nok sympatiserer eg med argumenta til dei aller fleste partane i saka. Men på same tid er magekjensla mi heilt utvetydig samd med seg sjølv i at sexkjøp er prinsipielt feil, punktum. Den same magen er ikkje i stand til å formulere gyldig argumentasjon for dette bastante synet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer