...men har vi memer?

NATURVITENSKAP 2: Jeg leste med interesse Dag O. Hessens kronikk i Dagbladet 1. mai: «Livet gjennom genetiske briller». Hessen får et tilsvar i Dagbladet (6.mai): «Har ikke mennesker gener?» - signert Bjørn Vassnes og Terje Bongard. Jeg har lyst til å ta opp Vassnes/Bongards nesegruse Dawkins-dyrking, når de for eksempel ytrer: «Det er heller ikke alle forunt å være opphav til en ny forskningsdisiplin (memetikken)». Ifølge Dawkins, er et mem en slags kulturell overføringsenhet, og memet spiller etter sigende den rolle for kulturell arv som genet for biologisk arv. Iver Mysterud skriver i »Mennesket og moderne evolusjonsbiologi« fra 2003: «Akkurat som gener sprer seg i genbassenget ved å gå fra kropp til kropp via spermier og egg, kan memer spre seg i memebassenget ved å gå fra hjerne til hjerne via en imitasjonsprossess.» Dawkins mener at vi ikke velger eller vraker våre ideer og det vi tror på, men at memene velger og vraker oss til sine egne formål - analogt til hans syn på de selviske genene. Et kulturelt trekk kan altså ha evolvert på den måten det har, fordi det er fordelaktig for seg selv.

VASSNES/BONGARD hevder spesielt at Dawkins har bidratt vesentlig til å forstå religion og religiøsitet ved sin memetikk, idet de referer til fire nyere bøker skrevet av henholdsvis en antroplog, en psykolog og en teolog og en filosof, som alle har hoppet på biologisme-bølgen (og med tåpelig moralisering fra Vassnes: «Jeg vet ikke om Hessen har lest alle disse, og har kunnskaper nok i disse fagene...»). Religioner er ifølge Dawkins en samling av gjensidig kompatible memer, akkurat som kropper er samling av gjensidig kompatible gener. Og han oppfattet disse religionsmemene som et slags «virus» på sinnet - et «virus» som infiserer menneskesinn med det ene formål å spre seg selv - igjen som de selviske genene.

DANIEL DENNETT ble den nye fanebæreren for memene da han i 1991 utga «Consciousness explained«. Han argumenterte for at menneskesinnet er et artefakt som er skapt av memer for memer. Og Susan Blackmore, igjen en psykolog som surfer på biologismebølgen foreslo i «The meme machine» fra 1999 at memer kunne gi nye forklaringer på fenomener som vår store hjerne, framvekst av språk, eksistensen av altruisme og - New Age! Ifølge henne er memetikken en altomfattende teori for å forstå menneskenaturen.Gener vet vi hva er - en konkret molekylær kode som cellene bruker for å produsere ulike proteiner. Og siden enzymene, som styrer alle fysiologiske prosser i kroppen, hovedsakelig er av protein-natur, spiller genene en fundamental rolle for at cellene og derfor kroppen blir som den blir. (Men selvsagt bidrar miljøet også her - rent biokjemisk har det også mening å si at vi blir hva vi spiser!). Memer er et luftig begrep - for å si det mildt! Og memetikken virker for undertegnede som en selskapslek der vi alle kan underholde hverandre med fantasifulle evolusjonære historier. Hvor er de kvantifiserbare resultatene og de testbare hypotesene?