DET ER MULIG: I motsetning til uttalelser fra en tidligere forsvarssjef, fastslår FFI at det faktisk er mulig å forsvare Finnmark inntil allierte kommer. Det er jeg helt enig i, skriver Kjell Grandhagen. På bildet er befal og soldater på Porsangermoen i vinter. Foto: Preben Aursand / Forsvaret
DET ER MULIG: I motsetning til uttalelser fra en tidligere forsvarssjef, fastslår FFI at det faktisk er mulig å forsvare Finnmark inntil allierte kommer. Det er jeg helt enig i, skriver Kjell Grandhagen. På bildet er befal og soldater på Porsangermoen i vinter. Foto: Preben Aursand / ForsvaretVis mer

Debatt: Økt satsing på Forsvaret

Men hva, og hvordan, skal vi forsvare?

Rapporten «Hvordan styrke forsvaret av Norge?» er interessant. Først og fremst fordi den tar utgangspunkt i at forsvars-budsjettet økes til 2 prosent av BNP innen 2024, men også fordi den unnlater å gi en klar anbefaling om veien videre. I stedet peker den på fire ulike utviklingsretninger.

Meninger

For kort tid siden leverte Forsvarets forskningsinstitutt sin rapport «Hvordan styrke forsvaret av Norge?» – et innspill til neste langtidsplan for perioden 2021–24.

Kjell Grandhagen.
Kjell Grandhagen. Vis mer

Rapporten er interessant av flere grunner; først og fremst fordi den tar som utgangspunkt at forsvarsbudsjettet skal økes til 2 prosent av BNP innen 2024 i samsvar med NATO-målsettingen, men også fordi den unnlater å gi en klar anbefaling om veien videre og i stedet peker på fire ulike, mulige utviklingsretninger for Forsvaret.

Med 2 prosent av BNP til Forsvaret fra 2024 vil budsjettet øke med 19 milliarder årlig utover 2020-planene. Frem mot 2037 betyr dette 500 milliarder mer til Forsvaret. Regjeringens forslag til ny langtidsplan ventes framlagt for Stortinget neste vår. De siste åras forsvarspolitiske debatt har vært fattig, og i stort dreid seg om hvem som har skylden for underfinansieringen av Forsvaret, og en del lokaliseringssaker.

En norsk Leopard 2A4 stridsvogn fra Panserbataljonen, i forbindelse med styrkedemostrasjonen under NATO-øvelsen Trident Juncture i høst. Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret
En norsk Leopard 2A4 stridsvogn fra Panserbataljonen, i forbindelse med styrkedemostrasjonen under NATO-øvelsen Trident Juncture i høst. Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret Vis mer

I stedet for å banke løs på enkeltelementer, er tiden nå inne for våre politikere til å ta stilling til de viktige spørsmålene for framtida, nemlig

1. Hva er det egentlig vi skal forsvare?

2. Hvordan skal vi forsvare landet vårt?

FFI beskriver fire mulige utviklingsretninger for framtida:

Å bidra mer til NATOs kollektive evne, ta et større ansvar i vårt eget område og øke evnen til å ta imot allierte forsterkninger

Å styrke evnen til krisehåndtering

Å nekte en motstander å utnytte norsk territorium i en konflikt gjennom bl.a. langtrekkende ild

Å kontrollere norsk territorium gjennom evne til å stanse en motstanders hovedstyrke

De fire retningene kan ikke ses på som alternativer, men gir snarere mulighet til å kombineres til ett, sammenhengende forsvarskonsept. Da må våre politikere fokusere på de to spørsmålene – hva vi skal forsvare, og hvordan vi skal gjøre det.

Utgangspunktet må fortsatt være

At våre allierte kommer oss til unnsetning i krise/krig

At norske styrker evner å forsvare territoriet inntil forsterkninger kommer

Dette er ingen selvfølge. Det forutsetter at Norge synliggjør overfor våre allierte både at vi tar 2prosents-målet på alvor, og evner å forsvare territoriet inntil hjelp kommer, og kan sikre mottak av forsterkningene.

Når kommende langtidsplan skal vekte de fire utviklingsretningene, er det noen spørsmål som må vies særlig oppmerksomhet:

Balansen mellom kapasiteter som først og fremst bidrar til vårt nasjonale forsvar og kapasiteter som understøtter NATOs fellesforsvar. Her bør det styrende prinsippet være at vi anskaffer kapasiteter for forsvaret av norsk territorium, og at det er disse som også tilbys NATO ved behov. Innenfor en balansert struktur må vi prioritere kapasiteter som det tar lang tid for våre allierte å få på plass.

Avveiningen mellom kapasiteter for høyintensitetsstrid og kapasiteter for å møte såkalte «hybride» trusler. Selv om vi selvfølgelig skal ruste oss for å møte trusler i det digitale rom, informasjonskrig og andre «hybride» elementer, må vi holde fast ved at det alvorligste som kan skje landet vårt, er et væpnet angrep med okkupasjon av deler av territoriet.

Det må utmeisles en klar ambisjon for forsvaret av den nordligste del av landet vårt.

Her er det en klar forskjell mellom ambisjonsnivået i de to siste av FFIs utviklingsretninger. Et nektelseskonsept innebærer i realiteten at en avgjørende forsvarskamp først tas opp i Nord-Troms, og at striden i Finnmark bare tar sikte på å påføre fienden tap. Et kontrollkonsept derimot innebærer at Finnmark skal forsvares.

Spesielt det siste blir det viktig at våre politikere faktisk tar stilling til. I motsetning til uttalelser fra en tidligere forsvarssjef, fastslår FFI at det faktisk er mulig å forsvare Finnmark inntil allierte kommer. Det er jeg helt enig i. I avveiningen mellom ambisjonene nektelse og kontroll må våre politikere særlig tenke gjennom to aspekter:

Hvilket signal sender det til befolkningen i Finnmark hvis ambisjonen ikke er å forsvare deres del av landet?

Hvilket signal sender det til våre allierte hvis vi velger å oppgi Finnmark, men forventer deres hjelp til å gjenerobre territoriet?

FFI-rapporten danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med langtidsplanen – særlig fordi regjeringen gjennom rammene for arbeidet signaliserer reell vilje til å oppfylle 2prosents-målsettingen. Jeg vil imidlertid advare mot å tro at det er mulig å øke forsvarsbudsjettet med 19 mrd. kroner fra 2021 til 2024, og samtidig anvende midlene fornuftig. En økning av budsjettet må derfor starte allerede nå.

Vårt framtidige forsvarskonsept dreier seg selvfølgelig om mye mer enn bare forsvaret av Finnmark, selv om dette framstår som et meget sentralt spørsmål. Evnen til å kontrollere våre nære kystområder og forsvare oss mot langtrekkende missiler, sammen med forsvaret av det digitale rom, må i tillegg være blant de avgjørende elementer i vårt framtidige forsvar.

I påvente av langtidsplanen bør våre politikere gjennom FFI-rapporten ha fått et godt utgangspunkt for å løfte forsvarsdebatten fra krangel om fortida og enkeltsaker, til de store, prinsipielle spørsmål knyttet til Forsvaret.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.