EN AV ÅRETS BYLARM-SNAKKISER: Silje Tombre i front for Blood Command. Foto: Helge Brekke
EN AV ÅRETS BYLARM-SNAKKISER: Silje Tombre i front for Blood Command. Foto: Helge BrekkeVis mer

Men hvorfor Avril Lavigne-hangup?

Blodig post-hardcore fra omsvermet vestlandstrio.

||| ALBUM: Med en musikalsk symbiose av amerikansk vestkysthardcore og straight poppunk, der Johnny Whitneys kastratskrik, Turbonegers raffe riff og Pretty Girls Make Graves' popsensibilitet deler broderlig på lydbildet, viser Blood Command at hypen bandet har opparbeidet seg via hyppige EP-slipp og Urørt-rotasjon er berettiget.

Men det som starter som et prov på friskt blod innen ny norsk posthardcore på den refrengsterke «On and On Chameleon», via det poppa raserianfallet «Party All the Way to the Hospital», koagulerer etter hvert som vokalist Silje Tombre begynner å synge over Yngve Andersens svingende synther på verset til «Alarm All Assassins!».

Det blir noe poppunk-med-daff-kvinnelig-vokal-kjipt over det hele, og det bør ikke tjene noe hardcorebands hensikt å høres ut som Avril Lavigne. 

«Ghostclocks»

Blood Command

4 1 6
Plateselskap:

Fysisk Format/Diger/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Alt i alt er imidlertid «Ghostclocks» en stilsikker og selvsikker debut som viser at Blood Command mener alvor. Blodig alvor.

Men hvorfor Avril Lavigne-hangup?