Men hvorfor ble han taus?

Det er de færreste forunt å skrive bare tre bøker, og likevel bli oversatt til mer enn 30 språk - med opplagstall på over 12 000 000.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Svært få norske forfattere har opplevd større suksess enn Trygve Gulbranssen (1894-1962), mannen bak 1930-åras litterære sensasjon, «Og bakom synger skogene»-trilogien. Bøkene har oppnådd klassiker-status, men forfatteren har vi hittil visst lite om.

«Berghamrene over Jomfrudals djup blånet med vikende linjer i høstkveldens kaldrå luft. Bakom var himmelen som luende varme med et drag av blod, der sola sank. På den ytterste hammeren sto en bjønn, mørk som berget, og været ned mot den brede bygd, hvor tåke røyk over tjern og bekkefar.»

Slik åpner første bind av Gulbranssens klassiske romantrilogi fra 1930-årene, og allerede her fornemmer leseren disse bøkenes helt spesielle tone. For det var som kjent en dramatisk historie Gulbranssen presenterte, fra de dype østlandske skoger - med slagbjørner, stolte storbønder, heftige følelser og gammel overtro. Man skal i det hele tatt være ganske blasert, eller rett og slett bare utpreget negativt innstilt, for ikke å la seg rive med av Bjørndal-folkets dramatiske liv.

For dette er i alle henseende svært særpreget lesestoff, tydelig merket av tida det ble skrevet i - da den dramatiske, romantiske stilen appellerte til brede lag av det lesende publikum. Alle litteraturinteresserte nordmenn kjenner disse bøkene, om enn bare av omtale - mens lite har vært offentlig kjent om forfatterens liv. Riktignok vet man at han var tiljublet av leserne, at han fikk blandet mottakelse av tidas mer seriøse kritikere, og at han på 70-tallet ble anklaget for å ha gitt uttrykk for fascistoide holdninger i sitt forfatterskap. Men hvem var han egentlig, Trygve Gulbranssen? Nå foreligger biografien om ham, «Manns plikt» - en tittel opprinnelig tiltenkt trilogiens første bind.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer