Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Men i USA er det lov

FLAGGBRENNING bredte seg i USA under protestene mot den amerikanske krigføringen i Vietnam i 1960- og 1970-åra. Da brant også noen av de innkalte soldatene sine innkallingskort på de samme bålene.

Det siste var straffbart, og kortbrennerne flyktet over grensa til Canada. Men flaggbrennerne var beskyttet av den grunnlovsfestede ytringsfriheten i USA, det såkalte First Amendment. Konservative republikanere har de siste tretti åra gjort flere forsøk på å få vedtatt lovforbud mot å brenne flagg i protest. Forsøkene har mislyktes.

DEN AMERIKANSKE

høyesterett har slått fast at flaggbrenning er en beskyttet ytring. Selve handlingen kan i visse tilfeller stanses med hjemmel i lokale forbud mot å antenne ild utendørs, men selve protesten er beskyttet i grunnloven.

Selve hovedtanken bak grunnlovens sterke beskyttelse av ytringer er at den skal verne de ubehagelige, provoserende og uønskede ytringene. Derfor får nazister lov å arrangere demonstrasjoner i jødiske nabolag. Og Ku Klux Klan får tillatelse til å arrangere lovlige demonstrasjoner foran rettsbygninger der hvite blir stilt for retten, tiltalt for vold mot svarte.

I GÅR BEKLAGET

TV2-sjef Kåre Valebrokk at hans selskap, og påtalemyndigheten som burde være opptatt med alvorligere saker, nå blir nødt til å bruke tid på Otto Jespersens brenning av det amerikanske flagget i «Torsdagsklubben» på TV2. Valebrokk syntes dette er noe godt tøv. Det er fordi hans ryggmargsrefleks for tillatte ytringer ligger nærmere den amerikanske grunnlovens enn den aktuelle bestemmelsen i den norske straffeloven fra 1933.

HER I NORGE

er ytringsfriheten i den norske grunnlovens paragraf 100 blitt styrket de siste åra. Norge har tapt viktige saker i Strasbourg, og vi har hatt en ytringsfrihetskommisjon.

Jespersens flaggbrenning trenger ikke å bli tøvete sløsing av Valebrokks og domstolens tid. Den kan bli en ny, viktig prinsippsak som understreker de utvidete rammene for ytringsfriheten også her til lands.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media