Anmeldelse Film «Men in Black: International»

«Men in Black: International»: Langt mellom glimtene av gammel sjarm

Besynderlig dårlig laget.

TRAILER: «Men in Black: International» Vis mer

«Men in Black: International»

3 1 6

Sci-fi/komedie

Regi:

F. Gary Gray

Skuespillere:

Tessa Thompson, Chris Hemsworth, Liam Neeson, Emma Thompson, Rebecca Ferguson

Premieredato:

14. juni 2019

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Men in Black: International»

«Besynderlig dårlig laget»
Se alle anmeldelser

FILM: Det var noe med blandingen av det skarpe og kontrollerte – de svarte dressene, de kule solbrillene – og barnlige, og kaotiske. Slik fikk Will Smith og Tommy Lee Jones suksess med «Men in Black» i 1997: Som agenter i et hemmelig byrå, som har ansvar for å bekjempe romvesener i det skjulte, var de innbitte voksne med våpen som så ut som om de kom fra sandkassa, i forhandlinger med grinete, lunefulle og svært menneskelige skrømt.

Overtent rekrutt

Den fjerde filmen, «Men in Black: International», er støpt i samme form. Denne gang er det Tessa Thompson som er den begavede, men famlende rekrutten M, og Chris Hemsworth som er den verdensvante veteranen H. Farlige romvesener truer utenfra og snikende muldvarper på innsiden av agentbyrået, og de to må slå seg sammen for å hamle opp med begge deler.

H er blitt høy på sine egne meritter og har begynt å bli uforsiktig på jobb, mens M er en overtent en arbeidsnarkoman. Forholdet mellom dem er fint håndtert og filmens eneste eksempel på en tilbakeholdenhet som betaler seg mot slutten.

Thompson og Hemsworth, som også spilte sammen i «Thor: Ragnarok», har god kjemi og den rette mangelen på selvhøytidelighet.

Dårlig laget

Men «Men in Black: International» er rett og slett ikke godt laget. Visuelt er den klovnete overtydelig, med for hyppig bruk av store grimaser inn i kamera. Håndverket er dårlig, som når det klippes fra Thompson som smiler og rett større bilde der hun er alvorlig. Folk, fe og romvesener skubbes rundt på spillbrettet og følger et trett skjema, og de små, overjordiske hjelperne som er ment å være morsomme og nusselige, er mest masete.

Og så kommer scenene der underholdningsverdien er akkurat der den skal være, som i en innovativ, flerarmet slåsskamp i en festning utenfor den italienske kysten. Det finnes flere. «Men In Black: International» har ikke helt glemt gamle kunster, den bare forstår ikke hva de var.