Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Men Jesus var ikke stum……

FRELSESARMEEN: I Dagbladet 19. januar anklager jeg Frelsesarmeen for å bruke all sin kraft på å hjelpe, og ingen krefter på å forebygge. Jeg etterlyser en Frelsesarmé som engasjerer seg i arbeidet for et raust og rettferdig samfunn som gir færre sosialmedisinske offer.

Dette har vakt gjenlyd i Den tause armé. Leder av Frelsesarmeen i Norge, Carl Lydholm «motbeviser» i Dagbladet 25. januar min kritikk ved å vise til at «Opprettelsen av rusmisbrukernes eget sykehus, Gatehospitalet, var for eksempel en politisk handling.» Det tyder på at han ikke forstår forskjellen på å hjelpe de syke (behandling) og å hindre at friske blir syke (forebygging).

Det kan være min skyld. Derfor denne klargjøring.

I alle samfunn kommer mennesker i nød. Noen får stjålet sin barndom. Noen får knust selvbildet sitt i skolen. Noen får stempelet IKKE BRUKBAR i arbeidslivet. Noen blir syke og uføre. Noen faller ned i fattigdom. Noen går inn i rus. Den sosialmedisinske sykeligheten kaller på to reaksjoner: Hjelp og Forebygging. Frelsesarmeen er god på hjelp: Suppe, såpe, slumstasjon og gatehospital.

Men den sosialmedisinske nøden må også forebygges. Her, i å forebygge en voksende, ny underklasse svikter Frelsesarmeen både Jesus og de menneskene maktene herjer med.

Frelsesarmeen arbeider i kjelleren i Det norske hus. Menneskene som faller ned i kjelleren har historier å fortelle om tilstanden i de høyere etasjer. Om vinnerkultur og forakt for svakhet. Om en brutal konkurranseøkonomi som sorterer ut «feilvare». Om dansen rundt gullkalven som gjør folk trette og kalde. Om banker som lokker mennesker og kommuner i gjeldsfeller. Om rasister som kaster skam, mindreverd og mistanke på innvandrerne. Hvert offer bærer med seg en lærdom som kan brukes til forebygging. Summen av ofrenes erfaringer bør bringes tilbake til mediene, befolkningen og politikerne. Bare slik kan vi mobilisere mot og vilje til å skape et mer rettferdig og menneskevennlig samfunn. Derfor må Den tause armé av og til slå på store trommer som vekker folkesjelen og gir gjenlyd i Stortinget.

Frelsesarmeen har mot fra Jesus i brystet og kunnskap om Det sykdomsfremkallende samfunn i pannen. Hvorfor vandrer den da ikke med sang og spill ut i samfunnet for å gjøre faresonene mindre og ofrene færre? Kan en årsak være at Frelsesarmeen da kommer på lag med en «gudløs» venstreside? En venstreside som er selve Fienden i kristenkonservative kampsaker som homofili, abort og Jødeland. Kan det være så ille at religiøse oppheng er viktigere enn kampen for et mer rettferdig samfunn?

Det har alltid vært en anelse sosialpolitisk impotens over kristeligheten i Norge.

Kristelig Folkeparti og Frelsesarmeen foretrekker personlig barmhjertighet framfor politisk rettferdighet. Dagfinn Høybråten og Carl Lydholm elsker uttrykket: «Å bøye seg helt ned for å hjelpe de svakeste av de svake.» Jesus likte ikke denne posisjoneringen. Han ville skape et samfunn som ikke sorterer i høy eller lav, sterk eller svak, rik eller fattig. Og Jesus var ikke stum. Han kastet pengevekslerne ut av Tempelet, refset fariseerne og kalte vrede over de som tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media