Men unnskyldningen min får dere ikke

«...Ideen om den {lsquo}hemmelige' ledelsen bak oss som den som {lsquo}egentlig' styrte AKP, hører hjemme i en sjuk fantasiverden...»

Verden er rar, Norge enda rarere, og aller rarest de norske diskusjonene om AKPs ufattelige moralske ondskap og indre perversitet. Tilmed Dagbla's kulturredaktør, den ellers fornuftige Eva Bratholm, deltar i den. Den 16.11. skreiv hun at det er en «gåte» at folk blei med i AKP - og at bevegelsen var - «individutslettende»- ?

Dette blir likevel småtteri mot et innlegg 17.11. (fra en jeg skal være snill og ikke navngi) med disse to påstandene: 1) AKP hadde en hemmelig, ukjent ledelse, som ingen i Norge veit om 2) og var direktestyrt av Mao og/eller Pol Pot. Alle med peil på venstresida på 60- 70-tallet, både raddiser, hysj-politifolk, historikere og kloke politiske motstandere som Kåre Willoch, Reiulf Steen, Fritz Nilsen eller Harald Berntsen (en gang medlem av anti-AKP-smågruppa KUL) veit at dette er vanvidd. Men Dagbla' trykker og ingen dementerer. For nå er vi oppe i en klassisk situasjon under Heksejakt: Når hysteriet topper seg, blir de fæleste HekseHistoriene de mest Politisk Korrekte.

Tviler du, er du heller ingen god kristen. Okei: Jeg ER heks. Jeg nekter å ANGRE at jeg var AKP-er på 70-tallet. Så la meg forklare ungdommen den hemmelige, men SANNE historia om hvorfor dette er tøv:

1) «Skjult ledelse»: De fleste fra ledelsen i AKP på 70-tallet har gått ut (bl.a. jeg), er spredd over store deler av det politiske spekteret, og noen er sterkt fiendtlige til AKP. Derfor har den gamle ledelsen ingen hemmeligheter mer! Og det er lett å finne folk som kan bekrefte at mest sentralt sto velkjente folk som Sigurd Allern, Pål Steigan, Kjersti Ericsson, Tron Øgrim, Finn Sjue osv.

Og POLITIKKEN blei vedtatt i ofte heftige voteringer i Sentralkomiteen og på landsmøtene. Den kom ikke fra noe mystisk sted UTAFOR. Ledelsen hadde enkelte hemmelige medlemmer (bl.a. på grunn av den overvåkinga som nå er bekrefta av Lund-kommisjonen). Men ingen som var med, vil si at de «hemmelige» var mer sentrale enn de som er - og var! - godt kjent. Derfor hører ideen om den «hemmelige» ledelsen BAK oss som «egentlig» styrte AKP, hjemme i en sjuk fantasiverden der folk tror på Zions vises protokoller.

2) «Styrt av Mao/Pol Pot»: ml-bevegelsen vokste ut av en fløy i Sosialistisk Folkeparti og dets ungdomsforbund SUF fra ca. 1967. Den var uten kontakt med toppen i Kinas Kommunistiske Parti (og «Mao») før 1970. (KKP hadde kontakt med Norges Kommunistiske Parti (NKP) på slutten av 60-tallet, bl.a. var en seinere sentral ideolog i Gerd Liv Vallas gruppe KUL på besøk hos Mao før oss). Kraftig vekst i kampen mot EU 1970- 72 gjorde at AKP kunne stiftes i 1973. Men EU skapte åsså knute på trå'n til Kina. Kinas ambassadør støtta nemlig EU (som en motvekt mot Sovjet og USA).

Klassekampen kritiserte det - og da blei kinesera sure! Dermed var det faktisk brudd i kontakten på toppen mellom AKP og KKP til rundt 75. Så var det nærmere forbindelse et par år, til KKP etter Maos død (1976) under Deng Xiaoping blei mer opptatt av kontakt med DNA, SV, offisielle regjerings- og handelsdelegasjoner, Bergen Bank osv. Fra AKP blei stifta til partiet nådde toppen organisatorisk, var det begrensa kontakter med KKP-ledelsen. Nå var Kina svært populært på venstresida. For AKP var det viktig å stå fram som nærmest Kina i Norge - så det prøvde vi AKP-ledere å skjule så godt vi kunne! Så lite ærerik er DEN historia.

«Pol Pot»: Før 1975 fikk kampen Vietnam, Laos og Kambodsja førte mot USA, støtte fra en brei bevegelse som omfatta AKP, SV, AUF, mange fra DNA, fagbevegelsen, sentrumspartiene osv. Uansett motsetninger i Norge støtta de ALLE TRE bevegelser i Indokina. (Siden Kambodsja var dominert av «Røde Khmer», har svært MANGE utenom AKP støtta «Pol Pot» mot USA FØR 1975.)

Før 1975 hadde AKP ingen kontakt med ledelsen i Kambodsja, men traff representanter på lavere nivå. Etter 75 blei det tydelig at det var brudd mellom Vietnam og Kambodsja (og trøbbel mellom Røde Khmer og Kina). Kambodsja var svært isolert, og folk fra AKP-ledelsen (bl.a. jeg) traff Pol Pot og andre først høsten 1979. Tre måneder etterpå var Kambodsja erobra av Vietnam.

AKP var stifta og godt utbygd FØR vi hadde HØRT NAVNET Pol Pot. At «Pol Pot» fra den utilgjengelige, veiløse jungelen i Ratanakiri (der han skal ha gjemt seg før 1975) kunne bygge opp et parti halve jordkloden vekk, er helt ut av Øvre Richter Frich. Vi som leda AKP, må ta ansvar for våre egne galskaper. De var hjemmestrikka! Skal vi tas for noe, så er det vi som fant på det! Disse påstandene demoniserer AKP: «Partiet var styrt av mystiske, hemmelige og onde krefter langt bortefra...» Eva Bratholm gjør noe av det samme, når hun snakker om «gåten» at folk gikk inn.

Fra 1965 til 1985 gikk hundretusener inn i maoistbevegelser over hele Vesten, fra Jan Guillou og Gudrun Schlyman til Jocha Fisher og Jane Fonda. Blant dem mange som Bratholm kjenner, bl.a. i viktige stillinger i Dagbladet. Venner av henne, håper jeg. Har hun virkelig aldri spurt noen om hvorfor?

AKP er det litterært best dokumenterte partiet i Norge i de siste 50 år. HVORFOR folk gikk inn, og HVA de opplevde, er et hovedtema hos Dag Solstad. F.eks. i «Arild Asnes 1970», «25. september-plassen» og «Gymnaslærer Pedersen...».

Og hvis Eva fortsatt syns det er like mystisk, er det vel fordi Solstad er en dårlig forfatter?

Påstanden om «IndividUtslettinga» skaper et bilde av et indre liv der det skjedde rare og forferdelige ting. Nå mener jeg at hvis Rita Westvik, Jon Michelet, Frøydis Armand, Egil Olsen, Kjell Høybråten, Hermann Kristoffersen og Ove Monsen blei «utsletta som individer» i AKP, så må Norge takke Gud! Bare TANKEN på hva de kunne blitt UTEN AKP, må få alle til å skjelve!

Jeg kan forsikre om at innafra så det ikke sånn ut. AKP var et LENINISTISK parti av ANARKISTER: Proppfullt av sterke personligheter med kraftige meninger som lissom skulle innordne seg disiplin og gå i takt. Det kunne jo ikke gå (og gjorde det heller ikke!). Jeg påstår at vi var egentlig temmelig VANLIGE. Vi kom fra familier der bestemor var i DNA og onkel i NKP. Storesøster havna i SV, og en lillebror var kanskje innom lille KUL.

Vi fant Marx og Lenin på familienes loft, gitt ut av NKP eller tilmed DNA. (DNA var offisielt kommunistisk helt til 1930-tallet, og ga ut Lenins «Foran Makterobringen» før valget i 1933!) Vi arva ei fortid der f.eks. Gudmund Harlem, knallhard pro-Nato-forsvarsminister og pappa'n til Gro H. Brundtland og Hanne Harlem, var med i kommunistgruppa Mot Dag, som støtta Stalin (og, på sitt vis, Moskvaprosessene). Kommunistiske (stalinistiske!) tradisjoner var sterke helt inn i kjerna i DNA...

Vi unger blei påvirka av Vietnam, Sør-Afrika og Palestina, Mai-opprøret i Frankrike, skuddet mot Rudi Dutschke i Berlin, Sovjets overfall på Tsjekkoslovakia, og, som nevnt, Nei Til EU-kampen. Og mange så Kina som et eksempel på at det gikk an å gi de rikes jord til de fattige, slutte å selge jenter som slaver, få unga på skole. Dette førte noen av oss inn i det merkelige AKP. Vi kan diskutere om det var dumt. Men «demonisk» var det ikke, og ikke følge av noen mystisk utenlandsk konspirasjon heller.

For meg var 70-tallet ei strålende tid. Ungdommer ville forandre Verden - for en halsbrekkende, vakker idé! Vi støtta streiker og samene i Alta og fornya miljø- og kvinnebevegelsen. Var solidariske med Chile og Afghanistan. Friska opp litteratur og teater og popmusikk. Og gjorde mye anna morsomt.

Makta brukte over en milliard kroner og flere tusen menneskers arbeid i 30 år på å overvåke oss. Etterpå sier den at vi var uten politisk betydning! Det er en artig kommentar om de som VEDTOK overvåkinga - og det gjør meg lattermild og stolt.

Og UNNSKYLD at jeg var med? Den skal jeg rope, hvis de fanger og binder meg og brekker armer og bein. Men når jeg har rømt og beina er spjelka, trekker jeg unnskyldninga tilbake igjen!