Debatt: Båndtvang

Men vår hund er jo så snill!

Det går et kaldt gufs gjennom hele meg. Nok en sau er død. Den er bitt i halen og på brystet av en hund. Lammene er uten mor. Det er nummer 16 i sommer.

«VÅR HUND ER SNILL»:.

Dette har jeg hørt i hele sommer. Men båndtvangen til 31. oktober, er for alle, ikke bare for de slemme. Min hund er også snill. Men jeg vet ikke hvordan hun er når jeg ikke er der, skriver innsender. Foto: Privat
«VÅR HUND ER SNILL»:. Dette har jeg hørt i hele sommer. Men båndtvangen til 31. oktober, er for alle, ikke bare for de slemme. Min hund er også snill. Men jeg vet ikke hvordan hun er når jeg ikke er der, skriver innsender. Foto: PrivatVis mer
Meninger

Jeg har hund. En Dobberman pincher. Om sommeren vil jeg være mest mulig i fjellet.

Ragnhild Lund
Ragnhild Lund Vis mer

Åh, så deilig det er å se min hund løpe fritt i fjellet. Oi! Skrev jeg det? Ja, jeg gjorde det. Fordi det har jeg gjort. Vel å merke i vinter. Men min hund er så snill. Den kommer på innkalling. Og den synes alle sauer er skumle. Da gjemmer den seg bak meg. Min hund er ikke farlig. Ikke det jeg vet i alle fall. For jeg kan jo ikke vite hvordan hun reagerer når hun er alene. Når jeg som matmor ikke er i nærheten. Som ingen foreldre gjør. Vi tror jo at vårt barn er eksemplarisk. At de aldri vil gjøre noe galt, rett og slett fordi det er jeg som har oppdratt dette vesenet og vil aldri tolerere slik oppførsel. Jeg ville aldri gitt den tillatelse til å jage en sau i døden.

Det går et kaldt gufs gjennom hele meg. Redselen er som tatt ut av en gammel westernfilm der jeg kan telle fjorten korp som svever over haugen ved stølen. Hestene har vært urolige i natt. Hunden min er skvetten. Den borrer snuta under hånda mi gjentatte ganger.

Vi går tur. Jeg ser det nå, det har skjedd igjen. Det er nummer 16 i sommer. Nok en sau er død. Den er bitt i halen og på brystet av en hund. Lammene er uten mor. Min hund har på seg trekk-selen og drar meg opp til kadaveret. For et syn. Den stakkars sauen har ikke hatt en tjangs. Jeg blir stående og måpe. Har en hund gjort dette?

Så mye skade. Min hund liker dette dårlig. Hun er redd. Vil vekk. Jeg har så mange spørsmål. Jeg må snakke med bonden.

Dagen etter skal jeg være med på sauetelling. Vi går ut innerst i Herredalen. Bonden har med seg et lite spann med kraftfor. Han har vært sauebonde i 44 år. Han oser av kunnskap og livsvisdom. Jeg påpeker dette. Det kommer en rusten latter og han rister på hodet og smatter fram at han fremdeles «lærar noko nytt kvar dag».

Jeg skjønner hva han mener. Seksten sau er virkelig noe nytt ja. Jeg lærer mye. Det er vanlig at sauene går på fjellhyllene der det er grønt. Bonden retter kikkerten opp og ser over til den andre siden av dalen, mot fjellhyllene. Han ser ingen sau. Men en tanke streifer meg: Hvis de ikke er der... Jeg ser ned på den store ura som renner under. Bonden sier ingenting. Og jeg skjønner at han kan ikke bekymre seg om sånne resonnementer, men jeg trekker konklusjoner.

Det har vært snakk om gjester som kjører inn seint på kvelden og slipper ut hundene sine uten bånd slik at de kan lufte seg sjøl. Så tar de med hunden i bilen og kjører tilbake dit de kom fra. Det er jo ikke sikkert at det er grunnen. Men en ting er sikkert. Hunder har aldri hatt beite her.

«Buranda, kommada» sier bonden. Så kommer de springende. Han står med sauene rundt seg som et bevegelig teppe av takknemlighet. Det ser ut som det sikkert har sett ut i århundrer. Men det er første gang for meg. Der er du ja, godt å se deg også 1401, sier han og klapper dem, teller, tar opp notatboka. Ja, det stemte.

Søya har et ekstra merke på seg. Hun har tre lam. Jeg kjenner at det er en lettelse når de er der alle sammen. Så møter jeg fru Schwarzenegger. Jeg kalte henne det fordi hun har et voldsomt underbitt. Jeg ler høyt av det merkelige oppsynet som glor på meg. Da kvepper alle sauene samtidig og skvetter unna og legger på sprang. Jeg stirrer forskremt bort på bonden. Han smiler skjevt. Skal det så lite til? Jeg lo jo bare. Litt høyt, men i alle dager, jeg er da snill?

Bonden forteller at det er mange sauer som er løpt til døde. Skremt. Sprengt. Hundene bjeffer og løper mot en liten flokk med sau. Sauene setter av gårde med to eller tre lam springende etter. Rett i døden.

Jeg står ute på tunet på stølen og klapper det nye føllet. Det går et ungt par på veien. De skal tydeligvis bare spasere en tur. Mellom dem løper det en liten hund. Min hund står inne på tunet, i langlina og med porten igjen. Jeg går bort til gjerdet. De smiler til meg. Min hund bjeffer. Grove, dype bjeff. Jeg rekker ut hånda og hun stilner. Så snur jeg meg mot paret. Jeg smiler tilbake.

«Jeg lurer på om ikke jeg også skal la min hund gå uten bånd?» sier jeg. Smilet deres blir borte øyeblikkelig. «Nei, det tror jeg ikke …» sier den ene og løfter opp bikkja si. «Dere overholder jo ikke båndtvangen, så hvorfor skal jeg?»

«Men vår hund snill» sier de i kor.

Dette har jeg hørt i hele sommer. Jeg svarer at det tror jeg på, men det er utvidet båndtvang for alle til 31. oktober, ikke bare for de slemme. Min hund er også snill. Men jeg vet ikke hvordan hun er når jeg ikke er der, eller når hun ser en hårball av en løshund, en hare, et lemmen, en fugl. Ringvirkningene av at dere ikke har bånd på bikkja kan jo ikke dere, eller jeg, være herre over.

Jeg forteller om alle sauene som er omkommet og hvor viktig det er å bruke vett og forstand også etter 31. oktober. «For dere er vel smarte nok til å ta på båndet igjen hvis dere ser dyr?» De ler og nikker litt nervøst, tar på båndet og går videre. Jeg humrer litt over bildet jeg har i hodet av at jeg skulle slippe min hund. Ansiktsuttrykkene deres var fylt med mistroisk frykt.

Kanskje det er samme følelse som bøndene har?

Vi utvikles til å bli miljøbevisste samfunnsborgere. Det er mange som mener mye om dyrehold, som aldri har satt sine bein på en gård. Det er mange som vil at vi skal slutte å spise kjøtt. Eller at kua ikke skal fise.

Jeg heier på kortreist norsk mat, produsert og pakket i Norge. Ikke importert over havet fra New Zealand. Jeg heier på de norske bøndene. Og på at det norske folk vil bruke fornuften sin og ikke la seg avskrekke av korte og lite gjennomtenkte handlingsplaner fra regjeringen. For det er snakk om ringvirkninger. Hva skal vi satse på i framtida? Import? Eller skal Norge være bærekraftige og sjølstendige?

Så det minste vi kan gjøre, er vel å holde bikkja i bånd?

VÆR FORSIKTIG: Veterinær Sasja Rygg sier man bør ta forholdsreglene nå som hunder dør av mystisk sykdom over hele Østlandet. Video; Lars Eivind Bones. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet TV Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.