BOKAKTUELL: Den ukrainske forfatteren Serhiy Zhadan har skrevet en roman som tar leseren med gjennom deler av Ukrainas konfliktfylte historie. Foto: Uladz Hrydzin / Radio Liberty photo via AP / NTB Scanpix
BOKAKTUELL: Den ukrainske forfatteren Serhiy Zhadan har skrevet en roman som tar leseren med gjennom deler av Ukrainas konfliktfylte historie. Foto: Uladz Hrydzin / Radio Liberty photo via AP / NTB ScanpixVis mer

Mener krigen i Ukraina samler folket: - Bare krigen kunne vise oss det

Serhiy Zhadan har et utfordrende oppdrag. Han skriver nasjonens fødsel.

Den ukrainske forfatteren Serhiy Zhadan er både tilskuer og deltaker. Han observerer sin nasjons smertefulle fødsel. Og han deltar med å skrive nasjonens identitet, og dermed bygge dens bevissthet ved å sette ord på den.

Jakten på identitet

- Om jeg er en nasjonsbygger? Det høres litt pompøst ut, så jeg vil si nei. Men litteraturen er nasjonsbyggende. Letingen etter identitet er sterke prosesser, sier forfatteren Serhiy Zhadan.

Han er i Oslo for å presentere sin roman «Anarchy in the Ukr» for et norsk publikum.

Boka er en heisatur av det sjeldne, en road-trip, som forlaget Pax lanserer den som. Zhadan tar oss med gjennom deler av Ukrainas moderne historie. Jeg-personen har sin oppvekst med Sovjetunionens død, og det unge Ukrainas fødsel, som en ruvende eksistensiell kulisse. Han beskriver grenseløs fyll og hjemsøkte sjelers kamp i det kaoset denne tida var for Ukraina.

Suicidale bølger

Jeg-personen besøker anarkistlederen Nestor Makhnos hjemplass. Og virkeligheten kan likne litt på den Makhno opplevde for 100 år siden da Den russiske revolusjonen framfor noe annet ble et ukrainsk blodbad.

Det var i årene fra 1917 til 1920 hovedstaden Kiev ble hærtatt 14 ganger, av forskjellige ukrainske nasjonalister, russiske tsarister, Polen, Tyskland, og selvsagt av bolsjevikene - mange ganger.

I suicidale bølger slåss bror mot bror, og det mest suicidale politiske prosjektet av alle var det til Nestor Makhno, anarkisten som ville virkeliggjøre sin utopiske drøm i borgerkrigenes kaos.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anarki i Ukraina

Dette var første gang Ukraina ble født. Gjenfødelsen foregår nå, og det er i forhold til den Zjadan er både tilskuer og deltaker. Og det er her - etter å ha tenkt seg om litt - Zhadan sier at krigen som nå har foregått i Øst-Ukraina i snart tre år - er nasjonsbyggende. Og han legger til et - dessverre.

- Krigen har bevist at vi er ett folk. Bare krigen kunne vise oss det. Krigen gjorde at våre grenser ble ukrenkelige, sier Zjadan.

Han er inne på noe vesentlig, fordi Ukraina er et særdeles vanskelig land, kulturelt og historisk, der øst og vest har forvaltet hvert sitt sett av kulturelle koder og historiske symboler. Dette er også noe Zjadan med stort hell undersøker i sin bok.

Jakten på seg selv

- Vi leter etter oss selv, både som samfunn, og i litteraturen, sier Zjadan.

Han forteller at språk-saken - ukrainsk eller russisk - er spesielt viktig. Mens Zjadan selv skriver på ukrainsk, så sier han at det også er viktige forfattere som skriver på russisk. Men dette er forfattere som ikke støtter det russisk-inspirerte opprøret i fylkene Donetsk og Luhansk i øst.

- Det er ingen viktige intellektuelle som støtter opprøret i øst, sier Zjadan.

Han sier han er forsiktig optimist, både på den unge nasjonens, og på litteraturens vegne, nettopp fordi han ser de nasjonsbyggende prosessene fedrelandet går gjennom. Og så har Zjadan et hjertesukk til oss i Vesten, som er utålmodige med det ukrainske prosjektet, som mange mener går for sakte, og er for selvmotsigende:

- Men det er noe som er vanskelig å forklare for folk i Vesten. Dere har hatt uavhengighet hele livet, det er en selvfølge. Men vi må kjempe for den hver dag. Hver dag dør det mennesker, sier Zjadan.

Så langt har 10 000 mennesker blitt drept på grunn av krigen. Det er heller ikke litteraturen upåvirket av.