ADVARER: - Netthetsing gir mange unge psykiske problemer, sier tidligere leder i Senterungdommen, Sandra Borch. Hun har det siste året reist rundt på skoler og snakket med elever om hetsing på nett, etter at hun selv ble offer for trakassering. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
ADVARER: - Netthetsing gir mange unge psykiske problemer, sier tidligere leder i Senterungdommen, Sandra Borch. Hun har det siste året reist rundt på skoler og snakket med elever om hetsing på nett, etter at hun selv ble offer for trakassering. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADETVis mer

Mener netthetsen er i ferd med å ødelegge en generasjon

Sandra Borch (26) trakk seg fra rikspolitikken etter en flodbølge av hat og sjikanering i sosiale medier. Nå roper hun et kraftig varsko mot alminneliggjøringen av netthets.

(Dagbladet): - Hver eneste gang jeg har frontet en sak eller gått ut med et politisk budskap, skjer det samme: Jeg får kommentarer om utseendet mitt, sykdommen min eller foreldrene mine, forteller Sandra Borch (26), tidligere leder av Senterungdommen.

- Hetserne skjønner at det at jeg er kortvokst er et sårbart punkt. Og deltar jeg i debatt om kontroversielle saker, hender det meningsmotstandere går så langt som å drapstrue meg, sier Borch.

Turte ikke gå på gata For henne endte netthetsingen med paranoia: På denne tida i fjor turte ikke Borch å gå alene på gata i Oslo.

For i tillegg til grovt sjikanøse mailer og kommentarer på nett, fikk hun anonyme, ordløse oppringninger på telefon hver gang hun gikk inn i leiligheten sin. En dag hun kom hjem, var det begått innbrudd.

Borch måtte ta en lang pause fra rikspolitikken for å komme til hektene igjen.

- Heldigvis har jeg hatt et stort støtteapparat rundt meg, og jeg har selv valgt å bli politiker. Det virkelig skremmende med netthets er hvor utbredt det er blitt blant helt vanlige folk. I dag mottar unge jenter hets daglig i sosiale medier, og vi er i ferd med å få en oppvoksende generasjon som tror det er greit å holde på sånn, sier Borch, som nå er fylkespolitiker i Troms og har reist rundt på mange videregående skoler og snakket om netthets.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ødelegger en generasjon - Det er bare ungdommene som opplever det selv, som forstår hvor vanlig det er. Sannheten er at stadig flere sliter psykisk. Netthetsen er i ferd med å ødelegge en generasjon, sier Borch.

I Sverige har tv-programmet «Trolljegerne» satt problemet på dagsordenen.

Der sporer revolverjournalisten Robert Aschberg opp menneskene bak hatefulle og sjikanøse ytringer på nett, og stiller dem til rette mens kameraene ruller. Flere av dem eksponeres med så vel navn som bilde i programmet, som også vises på norske TV 3.

Karoline A. Ihlebæk, forsker ved Universitetet i Oslo med ytringsfrihet i mediene som spesialfelt, framholder at det aller meste av netthetsen i dag foregår utenfor avisenes kommentarfelt.

- Utfordringen ligger på de utrolig mange nettstedene utenfor redaksjonell kontroll, som sosiale medier. Der kan stort sett hver enkelt ytre hva han eller hun vil, sier hun.

Må tåle mye Forskeren er klar på at ulovlige ytringer bør anmeldes og tas bort, men synes for øvrig at takhøyden må være stor i det offentlige ordskiftet.

- Er man en aktiv og erfaren debattant - f.eks. politiker eller aviskommentator - må man være klar til å følge opp og være forberedt på reaksjoner og tåle en del, sier hun.

- Hvis man derimot mottar hets bare fordi man er en offentlig person og ikke aktivt deltar, kan man velge ikke å svare; det er ikke alltid bra å gi respons. Det kan også være lurt å skåne seg selv ved ikke å lese kommentarfeltet, sier Ihlebæk.

Tilstedeværelse Ida Aalen, medieviter og forfatter av boka «En kort bok om sosiale medier», har selv publisert kronikker i bl.a. Dagbladet. Hun forteller at hun bruker avvæpnende tiltak mot netthets mot seg selv.

- Det er viktig å vise at man er til stede. Når jeg skriver en kronikk som publiseres på nett, passer jeg alltid på å skrive det første innlegget i kommentarfeltet selv. Der gir jeg meg til kjenne, og opplyser at jeg følger og deltar i debatten, som jeg håper blir ryddig og saklig. Jeg er aldri blitt utsatt for regelrett hets — selv om jeg er ung kvinne, sier Aalen.

Medieviteren har selv bakgrunn som journalist i VG Nett. Også der var hun nøye på å vise tilstedeværelse.

- Jeg fikk en gang en leser-e-post med ordlyd som at jeg var «tidenes mest talentløse journalist». Jeg hadde faktisk begått en feil, og sendte et svar der jeg beklaget dette og takket for innspill. Da ble avsenderen straks mer hyggelig: «Leser du faktisk e-posten din?» Poenget er å vise at man tar motparten på alvor. Hvis man behandler folk bedre enn de selv legger opp til, er erfaringen at ordskiftet blir mer saklig.

Men Aalen legger til: — Det henger nok mye sammen med hvilket tema man diskuterer. Jeg hadde nok hatt andre erfaringer om jeg var mer aktiv i innvandringsdebatten, for eksempel.