DEBATT

Debatt: Kritikk av velferdsstaten

Mener noen at velferdsstaten skapte rikdommen vår?

Den nordiske modellen står seg godt mot Nima Sanandajis kritikk. Likhet og vekst, går hånd i hånd.

HELDIG KOMBINASJON: En etablert oppfatning om Norden er at man har greid å kombinere høy velferd og stor grad av likhet med høy produktivitet og inntekt, skriver kronikkforfatterne. Foto: BMJ / Shutterstock / NTB scanpix.
HELDIG KOMBINASJON: En etablert oppfatning om Norden er at man har greid å kombinere høy velferd og stor grad av likhet med høy produktivitet og inntekt, skriver kronikkforfatterne. Foto: BMJ / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Dagbladet 7. oktober presenterer den svenske økonomen Nima Sanandaji en kritikk av bruken av det norske samfunn og velferdsstater som ideal for andre land. Amerikanske radikale, som Bernie Sanders, har eksplisitt stilt opp de nordiske lands institusjoner som ideale for USA.

Budskapet i Sanandajis kronikk, som bygger på hans nylig utgitte bok «Debunking Utopia», er at dette er en feilslutning.

De nordiske landene er blitt rike på grunn av sin kultur, som legger til rette for verdiskapning og rikdom, hevder han, ikke på grunn av den moderne velferdsstaten. Denne beskrives snarere som en hemsko for produksjon og velstand.

Sanandajis bok er en del av en liberalkonservativ kritikk av velsignelsene til den nordiske modellen, som i ulike versjoner peker på arbeidsomhet, tillit eller andre kulturelle trekk som dyptliggende kilder til nordisk suksess.

Han har avgjort flere gode poenger, men kritikken bommer på helt vesentlige punkter. Sanandaji argumenterer i kronikken og boken mot en oppfatning av at det er en stor velferdsstat som har gjort de nordiske landene rike. Den moderne velferdsstaten tidfestes til omkring 1960.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer