IKKE INNKJØPT: Ingar Sletten Kolloens biografi om Joralf Gjerstad (bildet) ble fjorårets bestselgende bok. Men den er ikke vurdert som god nok til å bli kjøpt inn til bibliotekene av Norsk Kulturråd. Foto: LARS EIVIND BONES
IKKE INNKJØPT: Ingar Sletten Kolloens biografi om Joralf Gjerstad (bildet) ble fjorårets bestselgende bok. Men den er ikke vurdert som god nok til å bli kjøpt inn til bibliotekene av Norsk Kulturråd. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

Mener Snåsamannen ogJonas Gahr Støre var for dårlige

Derfor finner du dem ikke i bibliotekhylla. Se hvem som ble valgt isteden.

(Dagbladet.no): De har alle ligget høyt på bestselgerlistene det siste året. Ja, en av dem ble faktisk den desidert mest solgte boka i fjor. De har fått gode anmeldelser og flere priser. Likevel kan du få problemer med å finne Ingar Sletten Kolloens «Snåsamannen», Ragnar Kvam jr.s «Thor Heyerdahl - Mannen og verden», Jonas Gahr Støres «Å gjøre en forskjell» eller Tor Bomann-Larsens «Makten» i norske biblioteker.

Norsk Kulturråd vurderte dem for dårlige til å få plass i innkjøpsordningen. Det skriver Dagens Næringsliv i dag.

Tidligere har det blitt kjent at Lars Backe Madsen og Jens M. Johanssons kritikerroste og prisbelønte bok «Den forsvunne diamanten: Historien om fotballens mørke side» også ble vraket av kulturrådet.

- De andre var bedre
- Komiteen har konkludert med at de titlene som ble innkjøpt, er bedre enn dem som ikke ble det, sier seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet, Mari Finess, til Dagens Næringsliv.

I faktaboksen til høyre kan du se hvilke bøker som ble vurdert som bedre.

Hvert år velger Norsk Kulturråd ut et visst antall norske bøker som de kjøper inn og sender ut til bibliotekene. Skjønnlitterære bøker er i klart flertall, men siden 2005 har de kjøpt inn omkring 50 sakprosabøker.

«Ordningen gjelder sakprosabøker i en essayistisk, fortellende, resonnerende eller argumenterende form, skrevet av én eller flere forfattere og for et allment publikum. Bøkene skal ha språklige, litterære, innholds- og formidlingsmessige kvaliteter og henvende seg til et allment publikum,» står det i reglene for innkjøpsordningen, som du kan lese i sin helhet her.

IKKE INNKJØPT: Jonas Gahr Støres bok «Å gjøre en forskjell» kom ikke med i innkjøpsordningen i fjor. Foto: SIGURD FANDANGO
IKKE INNKJØPT: Jonas Gahr Støres bok «Å gjøre en forskjell» kom ikke med i innkjøpsordningen i fjor. Foto: SIGURD FANDANGO Vis mer

Litterær kvalitet viktigst
- Det å komme med er et pluss, og grensen mellom de som kommer med og ikke, er syltynn og uskarp. Det er de budsjettmessige rammene som er utslagsgivende. Vi søker om flere midler til ordningen, for den trenger å utvides, sier Mari Finess til Dagbladet.no.

- Men burde dere ikke lagt større vekt på å velge bøker som mange ønsker å låne?

- Det kan være ett kriterium. Men jeg synes kanskje litterær kvalitet kommer foran, sier hun.

Det har blant annet resultert i at Tor Bomann-Larsen har fått innkjøpt én av bøkene i det prisbelønte bokverket om kong Haakon og dronning Maud. Men bind nummer fire i verket, som kom ut i fjor, ble ikke innkjøpt. Slik vil mange biblioteker bare kunne tilby deler av bokverket.

- Vi vurderer enkeltbøker fra år til år. Slik må det være. Man kan ikke ha noen inngangsbillett fordi man skriver flere bøker i en serie. Dessuten har bibliotekene også anledning til å bruke sine egne kommunale innkjøpspenger til å kjøpe bøker, sier hun.

- Feil av utvalget
Karianne Bjellås Gilje, redaktør i tidsskriftet Prosa, mener det var feil å ikke ta med de nevnte bøkene.

Hun mener kulturrådet nå må ta inn over seg professor Tore Slaattas evaluering av ordningen, som framhever «offentlighetsverdi» som et sentralt kriterium for innkjøp.

- Dette er eksempler på feilslåtte beslutninger fra vurderingsutvalget. Dette er sentrale, norske sakprosautgivelser, som har fått mye offentlig omtale, og som folk forventer å finne på bibliotekene, sier Bjellås Gilje.

Hun mener at kulturrådet burde kjøpe inn flere sakprosabøker, og at det burde være sakprosaspesifikke kriterier for innkjøp.

- Ordningen preges av mangel på forståelse for hva sakprosa er, og hvordan ulike sjangre leses og brukes av bibliotekbrukerne. Sakprosa er for eksempel bøker som skal sette i gang offentlig samtale om sentrale temaer i vår tid, sier hun.

Øker budsjettet
I år blir det hakket lettere å få innpass i innkjøpsordningen. I statsbudsjettet for 2008 økte regjeringen budsjettet for sakprosa fra 10 til 14 millioner, noe som betyr at det blir plass til 10-20 bøker mer i år.

Slik det er nå, utgjør sakprosabøker en svært liten andel av utlånet til folkebibliotekene. Det til tross for at flere av dem var blant de mest solgte bøkene i fjor.

Norske sakprosabøker er nesten fraværende på Bibliofils liste over de 1000 mest utlånte voksenbøkene de siste seks månedene. Det er ingen norske sakprosabøker på lista over de 100 mest utlånte bøkene. Listene omfatter biblioteker som benytter seg av bibliofil-systemet, deriblant Deichmanske i Oslo, og de stod for 57 prosent av utlånet i norske folkebibliotek i fjor.

Les hva Dagbladets anmelder mener om noen av de vrakede bøkene her:

• Ragnar Kvam jr.: «Thor Heyerdahl - mannen og verden»
• Ingar Sletten Kolloen: «Snåsamannen»
• Tor Bomann-Larsen: «Makten»
• Lars Backe Madsen og Jens M. Johansson: «Den forsvunne diamanten: Historien om fotballens mørke side»