Mener VGs Tolga-sak er feil

Nettavisen kommer med sterk kritikk av VGs Tolga-avsløringer, og hevder avisa har utelatt så mye informasjon at saken er feil. VG avviser feil.

MØTER KRITIKK: VGs Tolga-sak. Her VGs sjefredaktør Gard Steiro og nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, under VGs evaluering av avisas dekning av den såkalte Giske-videosaken i mars. Foto: NTB scanpix
MØTER KRITIKK: VGs Tolga-sak. Her VGs sjefredaktør Gard Steiro og nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, under VGs evaluering av avisas dekning av den såkalte Giske-videosaken i mars. Foto: NTB scanpixVis mer

VGs saker om de tre brødrene i Tolga som ble satt under vergemål, har fått stor oppmerksomhet.

Nå skriver Nettavisen og tre andre Amedia-aviser at saken at Tolga-saken er «snudd på hodet etter politiaksjon».

I over en måned skal en gruppe journalister fra Nettavisen, Arbeidets Rett, Østlendingen og Romerikes Blad ha gransket saken. I dag presenterte avisene sine opplysninger.

Opplysningene gjør at Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen nå retter sterk kritikk mot VGs dekning:

«I hovedhistorien om de tre brødrene fra Tolga er det utelatt så mye at den rett og slett ikke er riktig,» skriver Stephansen i en kommentar.

Store konsekvenser

Det var i oktober i fjor at VG første gang skrev om hvordan de tre brødrene Lars Peder (35), Arvid (33) og Magnus Holøyen (26) hadde blitt registrerte som psykisk utviklingshemmede av kommunen Tolga. Tester viste at to av brødrene ikke var psykisk utviklingshemmede - og at den tredje broren ble registrert av kommunen før han fikk diagnosen.

Diagnosene førte til kommunen fikk penger, og ble også brukt til å sette brødrene under personlig og økonomisk vergemål.

Avsløringene førte til at Tolga-ordføreren ba om unnskyldning til de tre brødrene. En gransking viste at kommunen feilaktig mottok sju millioner kroner. Saken om de tre brødrene ble utgangspunkt for en omfattende kritikk av vergemålsordningen. VG fikk både SKUP-diplom og Den store journalistprisen for arbeidet med Tolga-saken.

- Utelatt mye

Nå forteller Amedia-avisene i sin store sak hvordan moren til de tre brødrene i februar ble pågrepet og siktet etter straffeloven som omhandler psykisk og fysisk mishandling i nære relasjoner, noe som ble kjent da lokalavisa Arbeidets rett meldte det i mars.

Moren etterforskes nå for psykisk og fysisk mishandling mot sønnen Arvid Holøyen og en 28-årig datter, som hittil ikke er omtalt i saken.

Moren er ilagt besøksforbud mot begge barna, ifølge avisene. I tillegg skal politiet ha mottatt bekymringsmeldinger om mislighold av brødrenes penger.

Forholdene rundt den hjemmeboende sønnen Arvid ble funnet så graverende at Helsetilsynet valgte å politianmelde mor allerede i desember 2018, skriver avisene.

Moren nekter straffskyld, og mener det hun blir beskyldt for aldri har skjedd, sier hennes forsvarer Ada Cathrine Høst Mytting til Amedia-avisene.

- Trådte feil

Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen skriver at «Vår historie handler ikke om tre brødre som ble umyndiggjort av en pengegrisk kommune», men om «gode hjelpere som fikk dårlige råd, og trådte feil i et velment forsøk på å hjelpe en søskenflokk i en fortvilt situasjon.»

Ifølge Stephansen har Amedias journalister snakket med et tjuetalls kilder i politi og barnevern, skole- og arbeidsplasser, nåværende og tidligere verger, og andre med kjennskap til familien, beslutningstakere hos Fylkesmannen og i kommunen og medisinsk sakkyndige. Flere av kildene i saken er anonyme.

«Mange i hjelpeapparatet og nærmiljøet kjente godt til familien, og hevdet at VG ikke fortalte hele historien. De mente at politiaksjonen og siktelsen mot moren bekreftet det de hadde hatt mistanke om lenge,» skriver Stephansen.

VGs Tolga-sak er også under behandling i Pressens Faglige Utvalg (PFU), etter klage fra Tolga kommune. Der har VG avvist brudd på god presseskikk i sitt tilsvar til klagen, skriver Kampanje.

Avviser feil

VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken avviser at avisa har underslått sentrale opplysninger i saken, og at saken er feil.

- Vår sak og våre funn i alle sakene som vi har publisert står støtt. Det er ingenting ved Amedias og Nettavisen sin sak i dag som endrer ved konklusjonen som vi kom fram til, sier Håndlykken.

Hun sier at VGs første sak ble publisert i oktober. Moren ble først politianmeldt i desember. Dette var etter den offentlige granskningen som ble opprettet i kjølvannet av VGs publisering.

Håndlykken viser til at VGs første sak også var kritisk til moren. I saken refereres blant annet et brev fra kommunelegen, der moren omtales som «en dominerende mor som vi har stor grunn til å tro utnytter sine voksne barn økonomisk».

- Vi har hele tiden ønsket å tegne hele bildet, men vi sto i en situasjon der kommunen valgte å svare med taushetsplikt. Vi måtte velge om vi skulle la være å publisere grove maktmisbruk mot enkeltmennesker og systemsvikt, fordi vi ikke fikk svar på enkeltspørsmål. Da valgte vi å publisere.

- Er det noe i saken dere har holdt skjult fordi det ikke passet inn i historien?

- Nei, sier Håndlykken.

- Ville valgt annerledes

Amedias journalister har ikke kontaktet VG før publisering for å kommentere kritikken i saken, i såkalt «samtidig imøtegåelse.»

- De tar sine vurderinger. Vi ville valgt annerledes, sier Håndlykken.

Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen mener derimot at det ikke var behov for samtidig imøtegåelse fra VG før publisering.

- VG sitt syn på saken har vært velkjent i lang tid, og at vi refererer til det VG har skrevet gir ikke behov for samtidig imøtegåelse, sier Stephansen.

Han sier at de tok kontakt med VG i morges etter publisering, men at VG ikke har besvart spørsmålene.