Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Menger seg med musikere

BigBangs nye album fikk lunken kritikk i Dagbladet i forrige uke, men på konsertscenen er Øystein Greni og co. helter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det siste halvannet året har BigBang vist at de er blant Norges aller beste og mest underholdende liveband. Da de tidligere denne uka feiret utgivelsen av sitt nye ikke fullt så fremragende album, «Clouds Rolling By», i en nedlagt kinosal på Grünerløkka, avslørte også bandsjef Øystein Greni stor grad av sjølironi og sans for rockemyter.

Det var helt på tampen av konserten i Oslos gamle Parkteater det skjedde.

  • Bak blåserrekka med onkel Svein Greni i sin midte, bak bassist Nikolai Eilertsen og bak trommeslager Karim Sayed, begynner et sceneteppe å falle rykkvis nedover. Som for å minne om Oslo kinematografers hån mot kinodrift på østkanten, bruker teppet noen lange sekunder på sin ferd fra tak til gulv. Men der er det nede. Og hvilket syn som åpenbarer seg. Innerst på scenen sitter det fire trommiser med identiske trommesett på streng linje. Fire trommiser som slår seg inn i «Girl In Oslo». Fire trommiser, hvorav tre av dem har fått sparken som bøttebankere i BigBang av Øystein Greni. Fire trommiser, hvorav den siste er faren til Greni - selveste Thor Greni fra det sagnomsuste Lillestrøm-bandet Undertakers Cirkus. Fire trommiser som et, eh, meget viktig rytmisk supplement til Grenis nåværende førstevalg med stikker, Sayed. Fire trommiser, som i en scene fra en ny Spinal Tap-film rockeverdenen går og drømmer om.
  • Trommeslagere er som kjent individer som liker å menge seg med musikere. I sin film fra 1984, «This Is Spinal Tap», gjorde regissør Rob Reiner en viktig jobb i dokumentasjonen av de mange skjebner som kan ramme trommeslagere. Taps første trommis, John Pepys, døde allerede i 1969 i en bisarr hageulykke. Etterfølgeren Eric Childs ble kvalt til døde av en annen manns spy. Kanskje var det skjebnen til nestemann, Peter James Bond, som inspirerte Greni til å ta bandnavnet BigBang. Bond eksploderte på scenen! Nok et bigbang inntraff da også Bonds arvtaker, Mike Shrimpton, eksploderte.
  • BigBang har hatt minst like mange trommiser som Spinal Tap siden starten i 1992. Christer Engen var med fra starten. Deretter fulgte Martin Horntveth, Kristian Syvertsen og Olaf Olsen i rask rekkefølge. Olsen var den eneste som ikke dukket opp på lanseringskonserten på Parkteatret. Han var visstnok på bryllupsreise. De andre feiret det Greni kalte barnedåpen for hans baby «Clouds Rolling By», en riktig så trivelig barnedåp med både onkel, far og en hel masse sparkede trommiser til stede.