Meningen med livet

Absurd komedie om eksistensielt detektivarbeid.

FILM: Er det riktig at alt henger sammen med alt? Eller er livet en serie av enkeltstående tragedier, nederlag og mangel på mening? I David O. Russells nye absurde komedie «I Heart Huckabees» handler det om to rivaliserende filosofiske skoler med motsatte konklusjoner på eksistensen, eller noe sånt.

Ved første øyekast er dette en film for hyperaktive noen-og-tjue-åringer med hang til en postmoderne miks av eksistensialisme, nihilisme, konsumerisme og litt til, alt fortært som hurtigmat. Jeg er ingen svoren fan av den såkalte «new whimsy»-bølgen i amerikansk film, dvs. den luftige nysurrealismen representert ved manusforfatteren Charlie Kaufman («Adaptation», «Evig solskinn i et plettfritt sinn»), regissørene Spike Jonze («Being John Malkovich») og Wes Anderson («Livet under vann med Steve Zissou»). Men jeg må innrømme at Russells bidrag innimellom er hylende morsomt.

Miljøaktivisten og poeten Albert (Jason Swartzman) er iferd med å bli manipulert av kjøpesenteret Huckabees markedssjef (Jude Law). I all sin paranoia engasjerer han to «eksistensielle detektiver» (Lily Tomlin og Dustin Hoffman) til å finne meningen med livet. De har også en brannmann (Mark Wahlberg) med problemer etter «september greia» som klient. Han er bensinmotstander og nihilist og sykler på brannutrykninger. Filmopplevelsen er som å kjøre karusell; nytter ikke å holde igjen, det er bare å henge med i svingene.