NEGATIVT:  Frp er blant dem som ivrer for politisk TV-reklame. Erfaringene fra USA viser at valgkamp-reklamene er overveldende negative.
Foto: Geir Otto Johansen / SCANPIX
NEGATIVT: Frp er blant dem som ivrer for politisk TV-reklame. Erfaringene fra USA viser at valgkamp-reklamene er overveldende negative. Foto: Geir Otto Johansen / SCANPIXVis mer

Meninger på kjøpt plass

Prinsipielt er det vanskelig å ha forbud mot politisk reklame på TV. Selv om debatten blir dårligere av det.

Tenk deg at du skulle lage en TV-reklame for et politisk parti. Hvordan skulle det gjøres? En partileder som leser høyt fra partiprogrammet er neppe en god idé. Det vil nok bli noe som appellerte mer til følelsene.

Og tenk deg at du er en partisekretær som skal finansiere en reklamekampanje på TV. Det ville være snakk utgifter på et helt annet nivå enn partiet hittil hadde brukt på valgkamp. Selvsagt ringer man sine rikeste støttespillerne. Da er bare spørsmålet hvordan man skal si pent takk etter at man har vunnet valget.

Norge har en uavklart situasjon når det gjelder politisk reklame på TV. I dag er det et forbud, men forbudslinja gikk i 2009 på et nederlag i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Pensjonistpartiet vant over staten, med god argumentasjon: Når de som et lite parti ikke fikk være lov å være med på valgsendinger og valgdebatter på TV, måtte de ha lov til å kjøpe seg reklame for å bli hørt.

Men Giske fant en løsning: Politiske partier fikk slippe til med sin argumentasjon på den lite sette Frikanalen. Frikanalen fikk støtte fra Kulturdepartementet til finansiere sendingene, Små partier slapp slik til på en like liten kanal. Lysten til å være med har vært liten. og departementet har nå strøket støtten til Frikanalen fra statsbudsjettet for valgåret 2013. Pengene ble jo ikke brukt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hva er da situasjonen for politisk reklame? Gjelder Strasbourg-dommen spesifikt små partier, eller kan ethvert parti som ikke føler seg tilstrekkelig ivaretatt i TV-programmene kompensere med å kjøpe seg reklameplass? Hvis et parti og en TV-kanal har lyst til å prøve seg, vil vi få en ny runde i retten, kanskje helt til Strasbourg.

Den teknologiske utviklingen huler ut forbudet. Selvsagt kan partiene lage egne valgkampvideoer og legge dem ut på nett, enten det er på egne nettsider eller YouTube.

De kan også kjøpe seg annonseplass til reklamevideoer i alle landets nettaviser. Internett er ikke kringkasting, men det likner da fælt.

Forbudet mot politisk TV-reklame er pragmatisk, ikke prinsipiell. Myndighetene mener de samfunnsmessige skadene ved politisk TV-reklame er større enn fordelene.

Uviljen baserer seg nok på en sterk redsel for det levende bildes makt: Propaganda virker sterkest på TV. Og TV-reklame vil være en fordel for de partiene med de fleste, rikeste og snilleste onklene. Tanken på sjekkheftedrevet valgkamp skremmer.

Ønsker man eksempler på hvor ille det kan bli, er det bare å vise til USA. Der er hver eneste ulempe med bakmenn-finansiert, reklamedrevet valgkamp fullt synlig. TV-reklamene er overveldende negative: Det er viktigere å sverte opponenten enn å legge fram egen politikk. Pengene styrer valgkampen: Milliardærene kjøper seg makt. Kandidatene bruker mer tid på å samle inn penger enn til å formulere politikk.

I tillegg er pengenes innflytelse nå i praksis uregulert. Såkalt uavhengige kampanjer kan bruke hvor mye de vil, hvordan de vil. Den konservative politiske rådgiveren Carl Rove har i høst et større budsjett i sin organisasjon Crossroads enn selve det republikanske partiet. Har han ikke da også større makt? Og dersom en politiker ikke mener han skylder sine støttespillere tjenester, trenger han bare tenke framover. Han må snart samle inn penger fra de samme menneskene til sin neste valgkamp. Du biter ikke den hånda som fôrer deg.

Kanskje vil ikke politisk reklame i Norge bli like negativ. Men hvor lenge kan vi håpe på det, hvis det negative viser seg å virke best? Og partiene vil måtte tigge pengene fra noen. Dersom noen partier for eksempel ønsker å fjerne formuesskatten, kan pengestøtte dit bli en direkte lønnsom forretning for milliardærer.

Det er vanskelig å holde på et system der Pizza Grandiosa har ytringsrett i reklamer, mens våre politiske partier ikke slipper til. Det er vanskelig å forsvare at det skal være lov å kjøpe annonser på nett og papir, men ikke på TV. Noen land har prøvd å løse problematikken med å gi eller kjøpe sendetid på TV til landets partier før valg. Slik får partiene legge fram sin politikk uten forstyrrende journalister eller debattledere. Seertallene hadde neppe blitt så høye, men i det minste høyere enn partiene kunne få på Frikanalen.

Følg oss på Twitter