PROTEST: Demonstrasjon for homofiles rettigheter i St Petersburg. Foto: Dmitrij Lovetskij / AP / NTB Scanpix
PROTEST: Demonstrasjon for homofiles rettigheter i St Petersburg. Foto: Dmitrij Lovetskij / AP / NTB ScanpixVis mer

Meningsløs OL-boikott

En boikott av OL i Sotsji vil ha liten effekt, og kan i verste fall ramme de vi ønsker å hjelpe: Russlands homofile.

Kommentar

OL i Sotsji er på trappene. Men oppmerksomheten har vært rettet mot alt annet enn idrett. Ordskiftet, i alle fall i Norge, har stort sett dreid seg om homofiles rettigheter i Russland — eller deres mangel på sådan. Spørsmålet er blitt særlig aktuelt etter at den russiske Statsdumaen, Russlands lovgivende forsamling, med enstemmig flertall (minus én som avsto), vedtok å kriminalisere såkalt «homoseksuell propaganda».

Loven er lite spesifikk, og omfatter i teorien alle offentlige ytringer eller handlinger som innebærer homofili, eller som utføres av homofile. Lovbrudd straffes med skyhøye bøter.

At homofile er en marginalisert gruppe i Russland er ingen nyhet. Stalin kriminaliserte homofili, som i den paranoide diktatorens øyne var en trussel mot rikets sikkerhet. Det skulle gå seksti år før forbudet ble opphevet, i 1993, under president Boris Jeltsin.

Likevel forble de homofiles vilkår dårlige. Og mye tyder på at situasjonen er blitt forverret i kjølvannet av den nye «propagandaloven». Det rapporteres om økt voldsbruk mot homofile, som følge av et forsterket anti-homofilt «borgervern». Gjerningsmennene er blant annet høyreekstreme grupper, som har latt det gå sport i å invitere homofile under falsk deksel, for så å overfalle og/eller ydmyke dem i rystende videoklipp som lastes opp på nettsteder som YouTube.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Homoloven har vakt internasjonal harme. Barack Obama og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har valgt å utebli fra OL i Sotsji. Obama har ikke oppgitt homofili som offisiell årsak til at han ikke reiser. Men det er vanskelig å misforstå symbolikken når USA utnevner den lesbiske eks-tennisspilleren Billie Jean King til å lede den amerikanske OL-troppen.

Her hjemme er det mange, herunder Arbeiderpartiets homonettverk, som mener at statsminister Erna Solberg bør avstå fra å reise til OL-byen. Andre, som Oslo arbeidersamfunn, mener at Norge bør boikotte OL helt og holdent. En boikott av OL vil være et tydelig signal når det gjelder Norges (og undertegnedes) holdning til dette spørsmålet: at homofile har de samme rettigheter som alle andre, og at homofiles situasjon i Russland er under enhver kritikk.

Men det vil først og fremst være et budskap myntet på publikum her hjemme. Det spørs hvor stor effekt det vil ha i den russiske offentlighet, hvor holdningene til homofili fortsatt er overveiende negative.

I en undersøkelse utført av det russiske Levada-senteret i fjor oppga  85 prosent av russere at de var imot homofilt ekteskap, mens 87 prosent var imot såkalte «gay pride»-arrangementer. 80 prosent av russere var imot at homofile skal kunne adoptere barn, 16 prosent mente at homofile burde isoleres, 22 prosent mente at de burde tvangsbehandles, mens fem prosent mente at de burde utryddes — det vil si samlet sammen og henrettet.

Tirsdag arrangerte den liberale tenketanken Civita et frokostmøte med temaet «Russland: Homohat som politisk strategi». En av paneldeltagerne var statssekretær i Utenriksdepartementet, Bård Glad Pedersen (H). Normalt er det søvndyssende å høre den såpeglatte UD-retorikken om viktigheten av dialog, langsiktighet og bilateralt samarbeid. Det er ikke vanskelig å forstå at det er mange som er utålmodige, og som mener at en boikott vil være et velplassert tupp i underlivet på Russlands president Vladimir Putin.

Men i dette tilfellet kan det være grunn til å ta et skritt tilbake, og se om det ikke er best å fokusere på nettopp dialog, langsiktighet og bilateralt samarbeid. Spesielt når negative holdninger til homofili er såpass utbredt i Russland. Videre passer en boikott av Sotsji OL fint inn i de russiske ryktemakernes iscenesetting av Vesten som respektløse og lite fintfølende for russiske verdier — et bilde som har stor klangbunn i store deler av den russiske offentligheten.

Å legge seg ut med Russland kan til syvende og sist skade vårt bilaterale forhold til kjempen i øst. Dette vil i tur ramme vår evne til å påvirke den øvrige politiske situasjonen i landet, noe som i verste fall kan ramme de vi ønsker å hjelpe: Russlands homofile.

Holdningsarbeid er langsiktig og møysommelig arbeid. Men det nytter. Vi skal være utålmodige i den forstand at vi tydelig kommuniserer vår avstand til den russiske «propagandaloven». Samtidig er det viktig å huske på at mannlig homofili var forbudt her til lands frem til 1972 — drøyt førti år siden. Vi lærte, vi også.

Vi må velge å tro at russerne er i stand til å gjøre det samme.