LOVKRIGER: Solveig Horne.
LOVKRIGER: Solveig Horne.Vis mer

Meningsløs handlekraft

Symbolpolitikk og moralsk panikk.

Meninger

Et av de største og gjeveste ordene i politikken er handlekraft. Å gi inntrykk av at man tar problemene på alvor, og gjør noe med dem, antas å være en sikker vei til suksess. Samtidig er det ikke alltid så viktig om tiltakene fører til konkrete og positive resultater. Rollen som politiker med vilje, oversikt og evne til å få ting gjort, er det sentrale. Det er i dette perspektivet vi må se mange av tiltakene i den såkalte krigen mot terror. Der dynges det på med alt politikerne har i den såkalte verktøykassa: Stadig flere lover, mer overvåking, økte bevilgninger, allmenn bevæpning av politiet osv. Når terroranslaget kommer, skal ingen kunne si at ikke politikerne gjorde hva de kunne.

Slikt fører rett inn i moralsk panikk, svekkelse av rettsstaten og manglende interesse for om tiltakene har noen effekt. Sist ut er inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) som har fått utredet muligheten for å frata fremmedkrigere og andre som «opptrer sterkt til skade for statens interesser» deres norske statsborgerskap. Utredningen konkluderer bl.a. med at det bare er mulig å frata fremmedkrigerne passet hvis de har dobbelt statsborgerskap. Internasjonale konvensjoner innebærer at ingen kan gjøres statsløse.

Høringen viser at det er bred motstand mot en lov som fratar utvalgte fremmedkrigere statsborgerskapet. Oslo statsadvokatembete kan ikke se noe behov for en slik lov. Advokatforeningen er kritisk til at å bli fratatt statsborgerskapet i praksis er en livsvarig straff, noe det ikke er tradisjon for i Norge. Det blir ellers pekt på at en slik lov ikke vil ha noen generalpreventiv virkning på radikalisert ungdom, men at den snarere kan forsterke ekstreme holdninger og gjøre fremmedkrigere til profesjonelle krigere. Flere som har ytret seg mener forslaget er ren symbolpolitikk som vil gjøre mer skade enn gagn.

Den viktigste villfarelsen er troen på at ekstreme politiske eller religiøse holdninger kan bekjempes med nye straffebud og strengere straffer. Det er et feilspor fordi det tildekker hvor komplekst det er å bekjempe ekstremisme og terrorisme. Å redusere problemet til kriminalitet som må bekjempes med strenge straffer og mer overvåking og kontroll, skaper et farlig tunnelsyn. Selvsagt skal samfunnet beskytte seg, men beskyttelsen blir aldri effektiv uten at den også er ideologisk, dvs. basert på rettsstaten og andre demokratiske kjerneverdier.