Meningsløsmål

Skolen bør dele norsktimene i sidemål, bokmål og meningsløsmål.

MÅNEN: Artikkelforfatteren mener at politiske debatter er som månen: «De ligger langt unna, om natta er temperaturen lav, om dagen blir den veldig høy, men totalt sett angår den meg.» Foto: Mike Blake / Reuters / NTB Scanpix
MÅNEN: Artikkelforfatteren mener at politiske debatter er som månen: «De ligger langt unna, om natta er temperaturen lav, om dagen blir den veldig høy, men totalt sett angår den meg.» Foto: Mike Blake / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Hvis jeg skulle sammenlikne politiske debatter med noe, måtte det være månen vår. Den ligger langt unna, om natta er temperaturen lav, om dagen blir den veldig høy, men totalt sett angår den meg ikke. Jeg husker første gang jeg skulle se en debatt på TV. Jeg vurderte å bli politiker når jeg ble stor, kanskje til og med statsminister, og fulgte derfor med for å bestemme meg for et parti. Ett minutt seinere begynte jeg å fantasere om å bli astronom, for å lære mer om månen i stedet. Debatten foregikk slik at hver eneste setning fra den ene politikeren ble halshogd av den andre, slik at meningen forsvant. Det virket som om de tok tilfeldige ord fra ordboka, satte inn noen adjektiver og kastet fram sine halve setninger.

Politikere bruker en helt egen dialekt, en dialekt bare voksne og de selv forstår. Skal de nå dagens ungdom bør de endre på dette. Hvis ikke bør skolen innføre et nytt fag, og dele norsktimene inn i bokmål, sidemål og meningsløsmål. Da kunne vi kanskje lært hva som faktisk blir sagt.

Hadde politikere brukt et mer normalt språk som ungdom skjønner, ville vi fortsatt hatt et problem. Nemlig temaene. Vi ville forstått hva de sa, men vi hadde likevel ikke interessert oss. Partiene burde bli flinkere til å sette de forskjellige temaene inn i en sammenheng som ungdom forstår og belyse hvilke konsekvenser de forskjellige valgene får, for oss, her og nå. Noen partier vil for eksempel gjøre enkelte fag valgfrie, og legge eksamen til før russetida. Dette er informasjon jeg forstår fordi det angår alle i den videregående skolen.

I valgkamptider hender det jeg får en brosjyre og en parti-penn på gata. For høflighets skyld stopper jeg da opp for å la dem framsi det de har øvet på. Jeg smiler og nikker og sier «ja» i forskjellige tonehøyder, og drar også av og til en lengre setning som «ja, det har du rett i». Og mens jeg høflig står der og later som jeg bryr meg om partiet deres, begynner jeg å studere pennen jeg fikk. Penner i videregående er like verdifulle som vann i Sahara. Deretter takker jeg personen og går videre. Brosjyren går i en søppelkasse rundt hjørnet, mens pennen går i lomma. Hva politikeren hadde sagt til meg sitter like godt som ordene mamma og pappa sa til meg da jeg ble født.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.