-Menn blir ofte oppussingsobjekter

Skolekammervinneren om forholdet mellom kjønnene.

(Dagbladet.no): Finalen var forrige uke, avgjørelsen er tatt.


Siw-Anita Kirketeig (20) fra Dale i Sunnfjord, er månedens vinner i Skolekammeret. Kirketeig er til vanlig elev ved Hafstad vgs, der hun tar allmennfaglig påbygging.

Vinnerbidraget «Kokong»
imponerte juryen stort, og det til tross for at dikt ikke er Siw-Anitas foretrukne sjanger.

- For det meste skriv eg noveller eller korte tekstar. Dikt tykkjer eg er både krevande og vanskeleg å skrive, eg føler eg sjeldan får det til. Eit dikt skal vere så komprimert, og ein må velge ord med omhu. Det skal seie mykje med få ord. Det kan gå lange periodar utan at eg skriv dikt i det heile tatt, men denne månaden fekk eg inspirasjon, og skreiv for fyrste gong på lenge fleire dikt. Eg kjem til å fortsette å skrive, og det er ein draum å kunne ha skrivinga som meir enn berre ein hobby i framtida, skriver vinneren i en epost til Dagbladet.no.

Kirketeig ber, som så mange andre nynorskpoeter, om å ikke bli oversatt til bokmål. Vi etterkommer ønsket.

Skriver så ofte som mulig

20-åringen har alltid vært glad i å skrive, og har skrevet historier siden barneskolen.

- Eg har vel skrive fast sidan eg var rundt 13 år. Eg byrja skrive fordi eg alltid har hatt eit behov for å uttrykkje meg, før teikna eg mykje, men skrivinga tok etterkvart over. Eg skriver så ofte eg har moglegheit til det, og idear til ting eg kan skrive om surrar i hovudet mitt heile tida. Eg skriv ikkje berre fordi eg har lyst og tykkjer det er kjekt, men også fordi eg . Det er givande når eg føler eg får noko til, men også veldig frustrerande dei gongene eg føler eg berre skriver tull, forteller Kirketeig videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Diktet «Kokong» begynte veldig enkelt med ordet kokong.

SNURRER I HODET: Februarvinner i Skolekammeret, Siw-Anita Kirketeig, har ofte mange skriveideer i hodet. Diktet «Kokong» var en av dem, og det hele begynte med ordet kokong. Foto: PRIVAT
SNURRER I HODET: Februarvinner i Skolekammeret, Siw-Anita Kirketeig, har ofte mange skriveideer i hodet. Diktet «Kokong» var en av dem, og det hele begynte med ordet kokong. Foto: PRIVAT Vis mer

- Eg likte tanken på at ordet både kunne vere ein konkret ting, men også ein lyd, ei hjarterytme. I tillegg kan ein kokong vere eit symbol på endring, og skapinga av noko vakkert, t.d. vert larvene til vakre sommarfuglar under prosessen der dei ligg i kokongen, forklarer Siw-Anita.

«Vandrende opppussingsobjekt»

Temaet i «Kokong» er av det universelle slaget:

- Diktet handlar om at kvinner ofte gjer menn til vandrande oppussingsobjekt, der dei trur dei kan forandre dei, og forme dei til den personen, eller perfekte mannen, dei ønskjer seg. Dette går jo som oftast ikkje så bra. Spiderwoman er ei slik kvinne, og ho er villig til å gjere det som er nødvendig for å oppnå det ho ønskjer, utan tanke på kva dette gjer med motparten, Spiderman. For han vert dette kvelande og øydeleggjande for forholdet, men Spiderwoman høyrer ikkje etter når han prøver å seie ifrå. Diktet handlar dermed også om kommunikasjon, eller snarare, mangelen på det.


Om den flotte bildebruken i diktet, kanskje det aspektet juryen lot seg imponere mest over, skriver Siw-Anita Kirketeig følgende:

- Spinning av silke er noko vi ofte forbinder med edderkoppen, noko som skjer i naturen. Eg tykte det ville vere spanande å overføre dette til verda vår, til menneska, og Spiderwoman vert då ein slags link mellom menneska og naturen, ein mellomting. Eit menneske med eigenskapen til ein edderkopp. Spiderman er ein velkjent figur som superhelt, og eg likte tanken på å sette han inn i ei anna setting, eller ein situasjon, enn det vi forbinder han med. Han vert Spiderwomans motstykke og vert her den minst dominerande parten, ikkje den helten vi kjenner han som.

Vi gratulerer vinneren med et kjempegodt dikt, og håper vi snart får lese mer av henne på Skolekammeret. Å skrive dikt er kanskje vanskelig for Siw-Anita, men hun får det i hvert fall til å virke veldig lett.

Juryens begrunnelse

Love, love, love...

Selve metaforområdet i månedens vinnerdikt på Skolekammeret er henta fra sci-fi-tegneserier og film. I møtet mellom metaforområde og diktets motiv, to aktører der den ene er handlende, den andre et objekt som det silkemykt, men innesperrende, handles med, gjenkjenner vi en spennende og velkjent psykologisk mekanisme: Hvordan man gjennom overøsende, ubegrensa, silkemyk og omsorgsfull «kjærlighet» kan tingliggjøre et subjekt. Og seg selv.

Juryen leser diktet som en lett skøyeraktig oppskrift. Mykt, nesten umerkelig, blir den andre fratatt friheten til selv å være et subjekt. Eller kanskje vedkommende selv har spilt på lag? De innledende og avsluttende ordene i diktet, «Ko-kong, ko-kong, ko-kong», understreker både det innestengte (kokongen), og at det har potensielt liv. Det siste blir elegant forsterka av at lyden, når den gjentas, ligner på lyden av hjerteslag. Men, hei! På slutten av diktet begynner objektet plutselig å handle! Å protestere: «Spiderwoman, eg får ikkje puste.» Dette gir diktet bevegelse, og fortellerstemmen en selverkjennende og humoristisk tone.

Takk til forfatteren for at juryen nok en gang har fått gleden av å få lese et selverkjennende, herlig humoristisk og tolkbart vinnerdikt på Skolekammeret!

For juryen:

Kristian Rishøi

I juryen sitter også Niels Nagelhus Schia og Birgitte Mandelid.