Menn lager avisene

Det er menn som bestemmer i norsk presse. Ni av ti toppsjefer i avisene er menn. - Kvinnene i avisene er for feige. Alle redaksjoner bør ha minst én kvinnelig feminist i ledelsen, sier politisk redaktør Beate Nossum i Fædrelandsvennen.

Dagbladet har med hjelp fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) undersøkt antall administrerende direktører, redaktører og såkalte eneledere i landets 158 aviser. Statistikken viser at 25 av i alt 258 toppsjefer er kvinner.

Tallene sier at kvinnene stort sett regjerer bare i de minste avisene. I de store og riksdekkende avisene er det menn som bestemmer.

Menn og menn

Dagbladet har også sett på kjønnsfordelingen i toppledelsen i de ti største avisene. I kolofonen figurerer 56 menn og 11 kvinner.

I regionsavisene Bergens Tidende og Adresseavisen er det ingen kvinner i toppledelsen.

Av de 62 avisene hvor det er eneledere, hvor en og samme person både er administrerende direktør og redaktør, er det bare fire kvinner. De er sjefer i små aviser som Klar Tale, Lillesands-Posten, Rakkestads Avis og Vestnytt.

Dagsavisens Hilde Haugsgjerd er sjefredaktør for den største avisa, med et opplag på 35413. Brit Hovde, administrerende direktør i Drammens Tidende, troner på topp blant kvinnelige direktører, med et opplag på 49174.

- Feighet

Politisk redaktør Beate Nossum i Fædrelandsvennen er eneste kvinne i toppledelsen i avisa, og mener at skjevheten i bransjen skyldes at kvinnene selv har vært for feige.

- Mange kvinnelige journalister ser på seg selv som oppadgående og sterke personer, som daglig kritiserer forholdene i samfunnet. Men ofte er kvinner for feige til å kritisere forholdene på sin egen arbeidsplass. Mange kvinner opplever dette som et nederlag, sier Nossum.

Nossum mener kvinnene er redde for å få stempelet «slitsom feminist».

- Jeg er ansatt for å være en «slitsom feminist», fordi i Fædrelandsvennen og i mange andre aviser er kvinnene sterkt underrepresentert. De mindre avisene har ofte et større behov for å modernisere seg, og likestilling - i bred forstand - er en viktig del i denne prosessen. Avisene er i ferd med å feminiseres, både med tanke på stoff som direkte angår kvinner og måten artiklene vinkles på, sier Nossum.

Kvinneandelen

Toppledelsen i de ti største norske avisene. Kjønnsfordeling i følge avisenes kolofoner:

VG 9 menn, 1 kvinne

Aftenposten 6 menn, 2 kvinner

Dagbladet 6 menn, 2 kvinner

Aftenposten Aften 6 menn, 2 kvinner

Bergens Tidende 5 menn

Adresseavisen 5 menn

Dagens Næringsliv 4 menn, 1 kvinne

Stavanger Aftenblad7 menn, 1 kvinne

Drammens Tidende 4 menn, 1 kvinne

Fædrelandsvennen 4 menn, 1 kvinne

Medieprofessor Trine Syvertsen sier at hun ikke er overrasket over kjønnsfordelingen i det mange kaller den fjerde statsmakt.

- Det er altfor få kvinner. Her burde mediene gått foran i stedet for å traske etter. Kanskje er det en sammenheng mellom mannsdominansen på lederplass generelt og den åpenbare mannsdominansen i mediene, sier Syvertsen.

Kvinner på topp

Ansvarlig redaktør Elisabeth Vislie i bransjeavisa Dagspressen leder nå et stort forskningsprosjekt der topplederne i de 25 største avisene blir spurt om hvor og hvorfor kvinner faller av på veien opp. Hensikten med undersøkelsen er å øke andelen kvinnelige toppledere i avisbransjen.

- Vi ønsker å finne ut noe om mennenes suksesskriterier, hva de lykkes med og hvem de har hatt kontakt med også videre. Vi ønsker på sikt å få inn de beste kvinnene i mediebransjen. Egentlig burde kjønnsfordelingen vært fifty-fifty, fordi det som kjent er både kvinner og menn som leser aviser, sier Vislie.

<B> NRK-SJEFENE: Jo visst finst de, de kvinnelige sjefene i Medie-Norge. Det er bare ikke så mange av dem foreløpig. Anne Aaheim er direktør for NYDI og Annette Groth er sjef for Dagsrevyen. Mens de blir fotografert kommer Dagsrevyens Christian Borch forbi. - Tanken om at flere av sjefene mine er kvinner har aldri streifet meg. En sjef er en sjef, sier Borch.