MANNENS UTVIKLING: Som skapt for arbeid twentyfourseven. Tegning: Finn Graff
MANNENS UTVIKLING: Som skapt for arbeid twentyfourseven. Tegning: Finn GraffVis mer

Menn med kapasitet

Du må være en mann som jobber døgnet rundt, skal det bli noe på bunnlinja.

Kommentar

Jeg husker at mormoren min alltid sto. Når vi satte oss til bords, ble hun stående i en hvileløs posisjon mellom stua og kjøkkenet, klar til å hente og bringe, fylle på fat, skjenke i glass, tørke barns søl. Sett deg nå ned, sa morfar. Og det hendte vel at hun gjorde det et øyeblikk, ytterst på stolen, aldri i ro.

Da hun til slutt falt om, var det etter et snøfall en vinter. Hun måkte oppkjørselen.

Jeg tenker på henne når jeg leser i Dagens Næringsliv at kvinner ikke tåler 14 timers arbeidsdager. Det er en jurist som påstår det. Han mener det er urettferdig om hardtarbeidende menn må se seg forbigått av mindrearbeidende kvinner i advokatfirmaer. Du må ha en voldsom arbeidskapasitet for å lykkes i denne bransjen, sier en mannlig partner. Du må alltid være tilgjengelig for klienten. Du må jobbe døgnet rundt. I ferier og i helger. Twentyfourseven.

Dette er åpenbart en mannlig egenskap, skal vi tro forklaringen på at det er så få kvinnelige partnere i de største norske advokatfirmaene. Selv om kvinnene er i flertall blant jurister og ofte har bedre karakterer, blir de utkonkurrert av menn som er villig til å jobbe lengre og hardere. Som vier mesteparten av sin våkne tid til jobben.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skattelistene tyder på at det ikke bare gjelder advokatbransjen. I alle frie yrker, hvor betalingen er god for høy arbeidsinnsats, av og til svimlende god, vrimler det av 24/7-menn som aldri går hjem.

Den som aldri går hjem, vinner. Den som må hjem, taper.

Så det handler altså ikke om arbeidskapasitet, men tid. Døgnet har bare 24 timer, og den som disponerer flest timer til jobb, har et overtak i arbeidsmarkedet. Den som skal føde barn og insisterer på å ta vare på dem selv, må vurdere alternativ sysselsetting. De kan brukes som deltidsarbeidskraft i det offentlige.

Riktignok er man ikke for en stor offentlig sektor, men det har sine gode sider. Det offentlige betaler for reproduksjon blant yrkesaktive kvinner, mens menn bruker sin enorme arbeidskapasitet til å tjene formuer i det private. Ut ifra ren samfunnsøkonomi bør ikke kvinner utdannes til jurister eller ingeniører i det hele tatt. Riktignok er det behov for noen jurister i departementene, men samfunnet har større behov i helsesektoren. Siden kvinner likevel ikke evner å måle seg med menn i det private av ulike grunner, bør de ta utdannelser som passer deres kapasitet bedre.

Det mest produktive for økonomien er at kvinner konsentrerer seg om å føde barn fra tidlig alder. Både gutter og jenter er bra. Gutter som kan jobbe, og jenter som kan føde flere barn. Det er faktisk mer verdt enn oljefondet.

En slik samfunnsanalyse er selvfølgelig for lengst forkastet, selv om Statistisk sentralbyrå stadig leverer tall om hva vi er verdt, enten vi er på flukt eller hjemme. Vi aksepterer at jenter tar høyere utdannelse og at kvinner jobber. Staten har tatt regninga for at kvinner føder barn gjennom foreldrepermisjon og barnehager. Fordi det lønner seg.

Men i advokatbransjen mener de fortsatt at kvinner bør betale den regningen selv. De store advokatfirmaene, som utgjør en viktig del av vårt rettssystem, later som de er hevet over siste århundres samfunnsutvikling og sier like ut at kvinner ikke har en plass hos dem, fordi de føder barn og ikke kan ofre all sin tid for firmaet.

Attpåtil må kvinner høre at de ikke har tilstrekkelig arbeidskapasitet. For noe sludder.

Jeg blir urolig når en av landets mektigste og viktigste bransjer viser en slik mangel på samfunnsforståelse. Det enøyde fokuset på profitt og ranking, minner om finansbransjens oppblåsthet som endte i katastrofe. Det virker overraskende umoderne og kortsiktig ikke å holde på noen av de beste hjernene, bare fordi de ikke oppfører seg som menn alltid har gjort.

Spørsmålet de stiller i DN denne uka, er i bunn og grunn om advokater har samfunnsansvar. Om de har noe annet enn bunnlinja. Heldigvis har vi eksempler på at advokatstanden husker hvorfor de ønsket å jobbe med lov og rett, som for eksempel i aksjonen for asylsøkere, hvor gode advokater jobbet gratis.

Mormoren min hadde ikke noe imot å jobbe 24/7. Det var i grunnen det hun gjorde hele livet uten betaling. Hennes etterkommere har fått utdannelse og muligheter hun ikke hadde. Men det er visst ikke nok.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook