Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Menn på randen

Mye skrik og skrål i denne småmorsomme komedien om gutter som aldri blir voksne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILM: Stakkars menn! Hvis livet er slutt når de runder 30 og venter sitt første barn, slik det framgår av «Et siste kyss», er det ikke rart at de balanserer på randen av nervøst sammenbrudd.

I Gabriele Muccinos prisbelønte romantiske komedie lurer og styrer og preiker de panikkaldrende mennene så intenst at begrepet kaklende høns til sammenlikning blir en beskrivelse av saklig ro.

Her er Carlo (Stefano Accorsi) på 30, ung og fremadstormende i reklamebransjen, som får et smittsomt anfall av kalde føtter når samboeren Giulia (Giovanna Mezzogiorno) blir gravid. Mama mia! Hans jevnaldrende venner er like panikkslagne; sammen vasser de i fontener, drikker rett av champagneflaskene, hyler mot månen og planlegger den store flukten, til Afrika kanskje.

Så treffer Carlo ei 18-årig skolejente med fnisete venninner og alene-hjemme-opplegg, og han får stjerner i øynene og krysslammelse i hjernen.

Det er store fakter og slamring i dører i denne ellers stilfulle italienske filmen. Kvinnene er egentlig ikke mindre teatralske; de kjefter som torgkoner, vifter med kniver og stormer gråtende på dør. Giulias mor Anna (Stefania Sandrelli) klarer heller ikke forsone seg med tanken på å bli bestemor. I desperat lengsel etter en ny dose lidenskap bryter hun opp og ut, hun også.

Alt dette foregår i et farseaktig tempo med mye skrik og skrål. Tidvis morsomt, tidvis anstrengt. Det som virkelig imponerer, er at regissøren klarer å fortelle åtte-ni livshistorier samtidig uten å gå helt i surr.