VOLDTEKTSMANNEN: «Studien lærte oss at de fleste overgriperne er naboer, venner, bekjente, kollegaer, kjærester, partnere eller tidligere kjærester av offeret. For å bekjempe et problem må vi vite hvor det kommer fra», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Robert S. Eik
VOLDTEKTSMANNEN: «Studien lærte oss at de fleste overgriperne er naboer, venner, bekjente, kollegaer, kjærester, partnere eller tidligere kjærester av offeret. For å bekjempe et problem må vi vite hvor det kommer fra», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Robert S. EikVis mer

Menn voldtar ikke. Overgripere voldtar

Alle menn er ikke potensielle overgripere i møte med rus eller svarte natta.

Debattinnlegg

Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har lagt frem en sjokkerende studie av forekomsten av voldtekt i Norge. Nær en av ti kvinner er blitt voldtatt. Halvparten av de voldtatte er under 18 år. Nesten en tredjedel fortalte det aldri til noen. Vi vet mye om hvor farlig voldtekt er. Vi vet mye om ofrene. Vi vet mye om hvor stort samfunnsproblem voldtekt er, og hvor farlig det er for demokratiet og den enkeltes frihet og trygghet. Også de som aldri er blitt voldtatt blir frarøvet frihet i møte med slik statistikk. Voldtekt er en tragedie for ofrene, deres familier og nærmeste. I øyeblikket, for en stund etterpå, og for noen resten av livet. En voldtektsmann stjeler i hvert eneste overgrep mot enkeltmennesket litt mer av vår felles trygghet. Og fraværet av trygghet spiser av vår frihet. Friheten til å stå og gå i det offentlige rom når og hvor det måtte passe er innskrenket. Utryggheten rammer de som er på vei hjem etter det er blitt mørkt, og de som er på vei til jobb før det er blitt lyst. Den rammer også de som venter på at disse jentene skal komme hjem eller vinker farvel til dem om morgenen.

Rapporten lærte oss også noe om hvem overgriperen er. Han er mann. Han kjenner offeret. Ofte veldig godt. Den kunnskapen gjør at vi håper vi kan bli spart for en del omveier i denne debatten om voldtekt. Spar oss for råd. Spar oss for klokkeslett, grad av mørke og valg av rute på vei hjem. Spar oss for anti-voldtektsmotetips. La denne runden av voldtektsdiskusjon dreie seg om den det gjelder, overgriperen. Studien lærte oss at de fleste overgriperne er naboer, venner, bekjente, kollegaer, kjærester, partnere eller tidligere kjærester av offeret. For å bekjempe et problem må vi vite hvor det kommer fra. Tallene fra NKVTS viser hvor det ikke kommer fra. Voldtekt oppstår ikke i møte med mørke, en tom park, et kort skjørt eller på andre siden av den ølen man kanskje ikke trengte. Å påstå noe som likner på det er uendelig respektløst overfor menn. Alle menn er ikke potensielle overgripere i møte med rus eller svarte natta. Voldtekt oppstår i hodet på den som mener at overgrep og vold er akseptabelt. Vår oppgave som samfunn er å finne hva som planter den tanken og hvordan vi kan forhindre at den settes ut i handling.

Flere overgripere er gjengangere. Kripos monitorer menn i «risikosonen» og som har begått overgrep før. Vi vet at voldtektsmenn som blir anmeldt ofte har likhetstrekk. Vi mener etterforskningen i sedelighetssaker må styrkes. Flere oppklaringer er i seg selv forebyggende. Samtidig må dommere og jurymedlemmer bevisstgjøres holdninger som kan påvirke domsavsigelsen.

Vi ønsker oss flere tiltak som ivaretar ofrene når skaden har skjedd, psykisk og fysisk. Vi ønsker oss tryggere byrom, men det løser ikke et problem som befinner seg inne. Vi ønsker å gjøre retts- og politivesen bedre rustet til å behandle overgrepsanmeldelser. Vi ønsker oss mer forebyggende arbeid om grenser og bevissthet om hva et overgrep er. Likevel mener vi det avgjørende for å få bukt med problemet er å identifisere det, bli kjent med det og adressere det. Vi trenger mer kunnskap om overgriperen og hvordan han handler og resonnerer. Løsningen på voldtektsproblemet ligger hos årsaken, ikke offeret.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook