DEBATT

Mennene vi frykter

Masseovergrepene under tyske og svenske folkefester det siste året vekker forståelig nok engstelse i befolkningen. Hva slags fenomen er dette?

FRYKT: Festivalsommeren har også ført med seg fare for overgrep. Her  Piknik i Parken musikkfestival.  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FRYKT: Festivalsommeren har også ført med seg fare for overgrep. Her  Piknik i Parken musikkfestival.  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Masseovergrep er et mangslungent begrep med til dels ulikt innhold. Slike overgrep skjer på tvers av ulike kulturer, kontinent og landegrenser. Fenomenet eksisterer i så forskjellige land som Japan, India, USA og Egypt. Masseovergrep er med andre ord ikke et entydig fenomen. Det kan ikke knyttes til én enkelt kultur, eller en spesifikk religion. Ei heller en spesifikk fremgangsmåte.

I kjølvannet av hendelsene i Köln ble det arabiske begrepet for gruppeovergrep, Taharrush gamea, introdusert i debatten. Det spesifikke fenomenet kan spores tilbake til Egypt, der masseovergrep mot kvinner er blitt brukt som politisk maktmiddel, angivelig på bestilling fra det sittende regimet. Altså en kalkulert og kynisk planlagt handling. Var det det vi så utspille seg i Köln? På festivaler i Sverige?

Dette vet vi: Et svært varierende antall menn, enten i selskap med hverandre eller enkeltvis, oppsøker folkerike og uoversiktlige arrangementer. Deretter har de utført overgrep på unge jenter og kvinner, enten som et samarbeid seg imellom, eller der flere gjerningsmenn har operert parallelt med hverandre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer