Mennenes dommedag, kvinnenes apokalypse

I tv-serien «Y: The Last Man» er en verden uten menn langt fra en dans på roser.

Who run the world?: Disney+-serien «Y: The Last Man» viser oss et dommedagsscenario der kun én mann er i live. Video: Disney+ Vis mer
Publisert

«Y: The Last Man»

Science fiction

Tidspunkt: Premiere 22. september
Beskrivelse: Dommedagsserie basert på kulttegneserie der alle menn i verden bortsett fra én dør.
Kanal: Disney+

«Det er fint lite som tyder på at en verden uten menn blir rosenrød»
Se alle anmeldelser

Den høyt skattede kulttegneserien «Y: The Last Man» (2002-2008) har hatt en lang og knotete ferd til filmatisering. Det kan gi grunn til bekymring, men resultatet er heldigvis bedre enn fryktet, om ikke like bra som kildematerialet kunne gitt forhåpninger om.

Yorick Brown (Ben Schnetzer, fra Warcraft-filmen) er en retningsløs og ganske umoden kis som lar foreldrene betale husleien mens han øver på trylleshowet sitt. Skylappene og selvtilliten er stor nok til at han likevel låner penger av søsteren Hero (Olivia Thirlby) så han får fridd til kjæresten Beth, og innbiller seg at hun svarte ja selv når hun stormer ut i sinne. En ganske så typisk fyr, med andre ord.

Han er imidlertid i ferd med å bli alt annet enn dusinvare.

Y-kromosomer

På uforklarlig vis faller nemlig alle mennesker og dyr med Y-kromosom døde om, bortsett fra Yorick og apekatten hans Ampersand. Endetiden er et faktum: Verdens befolkning er halvert, de gjenlevende kniver både om ressursene og å fylle tomrommet i makten mennene så lenge har knuget på, samtidig som de prøver å finne ut hva i huleste de skal gjøre nå. Å gjenreise sivilisasjonen er lettere sagt enn gjort når blomster og bier er redusert til et virkelighetsfjernt eventyr.

Mens Yorick leter etter Beth, prøver Hero å overleve i den nye verdensordenen. Samtidig har deres nyskilte tigermamma, kongresskvinnen Jennifer Brown, tatt steget opp som USAs president etter at alle mennene foran henne har blødd i stykker vegg-til-vegg-teppene på Capitol Hill.

Presidenten sender ut den mystiske agenten 355 (Ashley Romans) for å finne Hero, men hun oppdager i stedet Yorick. At han er den eneste mannen som har lurt skjebnen, gjør ham både høyt ettertraktet og ekstremt utsatt. At han i tillegg er presidentens sønn, er en beleilighet serien heldigvis vet å utnytte seg av, og konspiranoiaen får blomstre mens Yorick og Agent 355 jakter på både svar og håp uten å bli oppdaget.

Gravalvor

Selv om TV-adapsjonen tar seg en del friheter, holder den seg tålelig tro til originalhistorien. Samtidig er mye av fortellerstilen som ga tegneserien så mye særpreg borte.

Den kvikke, mørke humoren og de fargerike rollefigurene er i tråd med det rådende, humørløse tv-serieparadigmet erstattet av et gravalvor, selv om skuespillerne gjør sitt for å sprøyte litt sjarm inn i dommedagen. Den heseblesende fremdriften og de uforutsigbare plottvendingene som gjorde bladene umulig å legge fra seg, som en tegneserieversjon av «Lost» (som forfatteren Brian K. Vaughan også var manusforfatter på), mangler også.

Heldigvis er det tilført nok til å gjøre «Y» severdig. TV-serieskaperen Eliza Clark gir mer plass til det som før var bikarakterer. Det gjør kanskje at fokuset fra tegneserien mangler og at tittelfiguren risikerer å forsvinne i mengden, men samtidig gir det rom for å vise apokalypsen fra et mer kvinnelig perspektiv enn vi er vant til.

Clark og regiteamet hennes får mye ut av små, visuelle detaljer som avskallede akrylnegler, kjoleglidelåser og ettervekst, og oppdaterer også kjønnstematikken til vår tid uten at det virker påklistret, moraliserende eller nyanseløst. Det er ikke sånn at alle menn er idioter eller svin her.

Og når posisjoneringen, manipuleringen og maktkampen for alvor begynner i episode tre, og serien virkelig begynner å finne fotfestet, er det fint lite som tyder på at en verden uten menn blir rosenrød, men snarere blodig.

Anmeldelsen er basert på de første tre episodene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer