Du leser nå Dagbladet Pluss

Menneske-katastrofer

Naturkatastrofer er som regel bare delvis naturens skyld. Omfanget er det vi mennesker som avgjør.

REKORD: Orkanen Harvey førte
til rekordstore ødeleggelser i Houston
i august 2017. Mye kunne vært
unngått ved bedre byplanlegging.
Foto: NTB SCANPIX
REKORD: Orkanen Harvey førte til rekordstore ødeleggelser i Houston i august 2017. Mye kunne vært unngått ved bedre byplanlegging. Foto: NTB SCANPIXVis mer

12. januar 2010 ble Haiti rammet av et jordskjelv med styrke 7.0. Skjelvet hadde sitt episenter et par mil sør for hovedstaden Port-au-Prince. Tallet på omkomne varierer, men trolig døde minst 200000 mennesker, mens 250000 boliger og 30000 næringsbygg kollapset eller ble sterkt skadet. Halvannen måned seinere ble det sentrale Chile rammet av et enda kraftigere skjelv, styrke 8.8. De hardest rammede regionene hadde 80 prosent av Chiles 20 millioner innbyggere. Antall døde? 525.

Hvorfor denne enorme forskjellen i antall døde? Svaret er like dørgende kjedelig som det er livreddende: Byggeforskrifter.

Vi mennesker kan gjøre lite for å forhindre jordskjelv. En FN-kommisjon kan ikke «løse» problemet. Det er ikke menneskeskapt, med mindre vi snakker om «fracking» i Oklahoma, der utvinningen av skifergass har gitt en sterk økning i antall skjelv. De fleste jordskjelv skyldes at jorda er en urolig planet, litt slurvete sydd sammen. Iblant oppstår det gnisninger i skjøtene. Sånn er det bare. Et jordskjelv er trolig det nærmeste vi kommer en naturlig katastrofe. Likevel, når det først oppstår, er det i stor grad opp til oss hvilke konsekvenser det skal få, hvor mange mennesker som skal bøte med livet.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

    Du er nå inne på en Dagbladet Pluss-artikkel. Den kan du få tilgang til med et abonnement på Dagbladet Pluss.

    Dagbladet Pluss er enda mer av virkeligheten. Redaksjonen vår jobber hver dag for å gi deg kvalitetsartikler du bare må lese. Vi har satt dagsorden i over 150 år og er stolte av den prisbelønte journalistikken vår. Med et Dagbladet Pluss-abonnement får du både ferske premium artikler hver dag og tilgang til hele arkivet vårt. Det vil si alle avisene helt tilbake til 1869! Les Dagbladet Pluss på alle plattformer - både desktop, mobil og tablet - når du vil, hvor du vil.

6 MÅNEDER*

UT ÅRET

60 kr

(0,33 kr per dag)

KJØP 6 MÅNEDER*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

6 MÅNEDER* 60 kr per 6 måneder. 0,33 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper (449 kr/6 månader) , men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 UKE*

PRØVEPERIODE

0 kr

(0 kr per dag)

KJØP 1 UKE*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 UKE* 0 kr per 1 uke. 0 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper (55 kr/uke) , men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 MÅNED

99 kr

(3,33 kr per dag)

KJØP 1 MÅNED

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 MÅNED 99 kr per 1 måned. 3,33 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

3 MÅNEDER

249 kr

(2,76 kr per dag)

KJØP 3 MÅNEDER

Kjøp nå
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

3 MÅNEDER 249 kr per 3 måneder. 2,76 kr per dag.

Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

  • *Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris etter tilbudsperioden (449,-/6 måneder; 55,-/uke)
  • Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.