Menneske-rett i olje

I oktober ansatte Statoil Ann Kristin Sydnes i en ny stilling som etikkdirektør, med særlig ansvar for menneskerettigheter i de land der Statoil ønsker å engasjere seg. Hun kan begynne i Sverige - der Statoil nektet Sara Fahlberg jobb, fordi hun var farget.

  • Da internasjonale Statoil bestemte seg for å holde seg med en egen bensin- og menneskerettighetsminister, var Sverige neppe i konsernsjefens hode. Og dén jobben slipper da også Sydnes. Statoil har krøpet til korset og betalt Fahlberg 60000 i erstatning. Til gjengjeld fikk de Fahlbergs underskrift på at hun aldri mer skal uttale seg til pressen om saken. Leve ytringsfriheten.
  • Men Statoils nyansatte etikkdirektør, som for øvrig er både hvit og norsk, har nok å gripe fatt i. For den ekspansjonssultne oljegiganten har vist en imponerende treffsikkerhet når det gjelder å knytte forretningsforbindelser til regimer med grumsete rulleblad og blod på hendene.
  • I Aserbajdsjan melder Amnesty om tortur mot innsatte før rettssaker kommer opp. Statoil satser 700 millioner på oljeutvinning i Kaspihavet.
  • I Kina er bruk av grov tortur utbredt i fengsler og fangeleirer. Tusener av politiske fanger sitter fengslet uten lov og dom. Statoil samarbeider med regimet. Som operatører skal de produsere 40000 fat olje pr dag på Lufen-feltet.
  • I Nigeria blir medlemmer av opposisjonen hengt når de blir for plagsomme. Andre blir dømt i farsepregede rettssaker. Fanger tortureres. Statoil fungerer som operatør i landet.
  • I Øst-Timor har Indonesia i en årrekke stått for en grov og brutal undertrykkelse av et helt folk. Drap, tortur, voldtekt og arrestasjon uten dom er rutine. Regimet er gjennomkorrupt, men Statoil vil gjøre noe: De vil bore etter olje utenfor Øst-Timor.
  • Har Statoil gått inn i disse områdene fordi de mente det var her de kunne gjøre mest for menneskerettighetene, eller fordi det var her det var penger å tjene? Man skal være naiv for å tro det første.
  • Da blir det neste spørsmålet interessant. Er etikkdirektør Ann Kristin Sydnes der for reelt å arbeide for menneskerettigheter, eller er hun i realiteten ansatt som støtdemper, for å fronte og skjerme Statoil mot de problemer disse samarbeidspartnerne kan bringe Statoil her hjemme?

Første utfordring blir om Statoil tør engasjere seg direkte og forpliktende med støtte til det konkrete menneskerettighetsarbeidet som foregår lokalt, i hvert enkelt land. Slikt er risikabelt for profitten, men det gagner etikken.