Menneskelige ressurser

Arbeidskonflikt med konsekvenser i dokumentarisk stil.

Tittelen alene antyder at Laurent Cantet ikke akkurat har laget en balstyrig action. Derimot handler «Menneskelige ressurser» om en arbeidskonflikt og konsekvensene for menneskene i den.

Begreper som solidaritet, kampvilje og sosial tilhørighet står sentralt, og det høres jo direkte gammeldags ut i disse dot.com-tider. Cantet skrider kompromissløst til verket med økonomistudenten Franck (Jalil Lespert) i spissen. Han vender hjem for å utplasseres i ledelsen for den lokale hjørnesteinsbedriften, hvor hans far i alle år har stått lojalt «på gølvet». Entusiasmen for innføring av kortere arbeidsuke tar en brå slutt når han oppdager at direktørene lurer de ansatte trill rundt.

Cantet tar pulsen på et fransk og europeisk problem i stillfarende, dokumentarisk stil, med gode skuespillere og innsikt i hver og ens personlige motiver, deres vanskeligheter og den ballast man har etter et langt livs plikttro tjeneste.

Ganske stilig av en ung filmskaper å velge seg et så rungende uhipt tema.

SOM FAR IKKE SØNN: Undertrykte konflikter mellom far og sønn kommer for dagen når en arbeidskonflikt tvinger begge til å ta standpunkt i «Menneskelige ressurser».