MARERITTET: Det anslås at mellom 200 000 og 400 000 mennesker døde etter tsunamien som rammet Asia 2. juledag 2004. Denne mannen har fått med seg sin skadde datter rett etter at tsunamien traff Banda Aceh i Indonesia, men mange mistet sine. Foto: Bedu Saini/ Serambi Indonesia / NTB Scanpix
MARERITTET: Det anslås at mellom 200 000 og 400 000 mennesker døde etter tsunamien som rammet Asia 2. juledag 2004. Denne mannen har fått med seg sin skadde datter rett etter at tsunamien traff Banda Aceh i Indonesia, men mange mistet sine. Foto: Bedu Saini/ Serambi Indonesia / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Savnet

Menneskene som forsvinner

Alle foreldres verste mareritt er å lete etter et lite barn som ikke kommer til rette.

Meninger

Fem milliarder mennesker har mobiltelefon, og aldri har så mange hatt tilgang til internett og sosiale medier som nå. Likevel er et rekordhøyt antall mennesker sporløst borte etter kriser og konflikter i verden. Listen kan bli enda lengre i 2019.

GENERALSEKRETÆR: Bernt G. Apeland.
GENERALSEKRETÆR: Bernt G. Apeland. Vis mer

Alle foreldres verste mareritt er å lete etter et lite barn som ikke kommer til rette. I krisesituasjoner blir vi som hjelpearbeidere opptatt av mat, vann, presenninger og andre fysiske ting. Det er naturlig og selvfølgelig viktig, men ikke nødvendigvis det mennesker i krise er mest opptatt av når de er kommet bort fra noen.

I Aceh i Indonesia møtte jeg en kvinne som etter tsunamien i 2004 hadde mistet alt. Huset og alle hennes eiendeler var skylt vekk. Hun bodde under en presenning. Men det var verken tak over hodet eller tilgang på mat som opptok henne. Spørsmålet om hvor datteren hennes var, om hun var trygg, om hun fikk se henne igjen, skygget for alt annet.

Akkurat nå jobber frivillige over hele verden gjennom Røde Kors med å lete etter 100 000 mennesker som noen har etterlyst fordi de er kommet bort i kriser, konflikter, kriger eller naturkatastrofer. Det er et paradoks i vår tid: Over fire milliarder har tilgang til internett, og antallet mennesker med mobiltelefon har nådd fem milliarder. Likevel: Ikke på 15 år har listen med navn på folk som Røde Kors aktivt leter etter vært så lang som den er nå.

Dette er mennesker som den nærmeste familien ikke klarer å finne på egenhånd. Det sier mye om den humanitære tilstanden i verden i dag. Krisene vi står oppe i varer lenger enn før og de får mer dyptgripende konsekvenser. Gjennomsnittlig varer kriser dobbelt så lenge i dag som i 1990, og antall flyktninger i verden er det høyeste siden FNs høykommissær for flyktninger ble opprettet. Antallet mennesker som er meldt savnet til Røde Kors utgjør bare en brøkdel av behovet.

Klimaendringer, naturkatastrofer, migrasjon og interne konflikter så vel som konflikter mellom land gjør at folk kommer bort fra hverandre. Vi vet allerede nå at det humanitære året 2019 vil kreve mye av oss. Stadig flere mennesker må legge på flukt, bare fra 2014 til 2017 økte antall mennesker på flukt fra 59,5 millioner til 68,5 millioner. Samtidig kan vi i 2019 forvente at flere vil vende tilbake til områder som er hardt rammet av konflikt, i land som Irak, Somalia og Sør-Sudan. Det letter ikke på nødhjelpsbehovene: Flyktningene kommer tilbake til raserte omgivelser, det er de færreste forunt å kunne flytte tilbake til sine tidligere hjem. De fortsetter å være på flukt – i sine hjemland. Svært mange leter etter sine nærmeste.

Naturkatastrofer rammer 350 millioner mennesker hvert år. Flom står for en tredel av alle internasjonale nødhjelpsoperasjoner. Meteorologer har advart mot at værfenomenet El Niño vil ramme i løpet av de tre første månedene i 2019 og påvirke globale temperaturer, nedbørsmengder, tørke og flommer. 25 land er i høyrisikosonen for å bli rammet av tørke, tropiske sykloner og flom som kommer av klimaendringer. For de mest sårbare stopper det ikke engang der: Det er landene som er hardest rammet av krig og konflikt som også er mest utsatt for klimaendringenes konsekvenser. Konflikter og klimaendringer fører til en økning i antall underernærte og sultrammede. Dette handler om tilgang på vann, mat, forutsigbare avlinger og sikre områder.

Fjoråret ble et rekordår for humanitær finansiering, og de humanitære behovene vil fortsatt være høye i år. 132 millioner mennesker i 42 land vil ifølge FN trenge nødhjelp. Dette er ikke en god statistikk. Nødhjelpen treffer bedre, men samtidig er det flere enn noen gang som trenger den. Og i kjølvannet av alle kriser kommer de humanitære behovene som bare fortsetter, selv etter at kriger er stoppet, opprydningsarbeider avsluttet eller fred etablert: Mennesker som er på desperat jakt etter sine nærmeste.

Helt siden Røde Kors-bevegelsens begynnelse i 1859 har det vært blant våre frivilliges viktigste oppgaver å hjelpe mennesker som er kommet bort fra sine nærmeste og formidle beskjeder om hva som er skjedd med dem. Arbeidsmetodene har naturligvis endret seg radikalt siden vår grunnlegger Henri Dunant skrev lapper for hånd på slagmarken i Nord-Italia med beskjeder fra døende soldater, men behovet er like dypt hos mennesker nå som da. Noen finner hverandre, andre kan fortsette å lete i mange tiår.

Tilbake i Aceh i 2004 var det dramatiske dager og uker for svært mange mennesker. Altfor mange kom aldri til rette etter at den enorme bølgen traff. Datteren til kvinnen jeg møtte hadde vært på besøk hos en venninne den skjebnesvangre morgenen. Alle systemer brøt sammen, å finne hverandre var en umulig oppgave når alle ble evakuert i hver sin retning. Frivillige gjorde en fantastisk innsats for å gjenforene familiemedlemmer. Etter noe tid ble det klart at venninnens familie hadde klart å installere seg i et hus noen mil unna, og kvinnens datter var med dem. Jeg glemmer aldri øyeblikket da datteren kastet seg i armene på sin mor, under et provisorisk plasttak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.