KJØNNSNØYTRALT: Et kjønnsnøytralt toalett ved University og California. - Ja, de kvinnene som er født i en manns kropp har i mange tilfeller andre erfaringer en de kvinner som identifiserer seg som kvinner og ble født i en kvinnekropp. Men det gjør de ikke til mindre kvinner enn andre kvinner, skriver artikkelforfatteren. Foto: REUTERS/Lucy Nicholson
KJØNNSNØYTRALT: Et kjønnsnøytralt toalett ved University og California. - Ja, de kvinnene som er født i en manns kropp har i mange tilfeller andre erfaringer en de kvinner som identifiserer seg som kvinner og ble født i en kvinnekropp. Men det gjør de ikke til mindre kvinner enn andre kvinner, skriver artikkelforfatteren. Foto: REUTERS/Lucy NicholsonVis mer

Debatt: juridisk kjønn

Mennesker er ikke bare sine kropper

Kjønnsidentitet er komplisert, det er ikke alltid slik at det er kromosoner eller genitalia som avgjør hvilken kjønnsidentitet man har.

Meninger

Tonje Gjevjon etterlyser svar fra Bent Høie angående den nye loven om endring av juridisk kjønn.

Nå er ikke jeg Bent Høie, men jeg er styreleder i Harry Benjamin ressurssenter, og har jobbet med dette i 18 år, og har egen erfaring. Så jeg forsøker meg på et svar.

Jeg synes du har noen poeng som faktisk er viktig å trekke fram, og se litt nærmere på.

Vi i HBRS er helt enige i at det var særdeles lite diskusjon i det offentlige om den nye loven, og alt gikk veldig fort. Vi mener også at loven ville ha vært tjent med å ha løftet diskusjonen opp mer i det offentlige. Vi er enige i at det er et paradoks at det er enklere å endre juridisk kjønn enn å endre navn. Men vi regner med at det blir like lett å endre navn som juridisk kjønn i fremtiden. Men for de som opplever kjønnsdysfori,(født i feil kropp), så har denne loven i det store og hele gjort livet litt enklere.

Selv om vi er glade for lovendringen som fjernet krave om kastrasjon for endring av juridisk kjønn. Så var vi veldig tydelige på at vi mente det burde ha vært en konsekvensutredning i forkant, slik at man kunne fått en lov som kunne vært forberedt på hendelser som vi har sett i det siste. Hadde man hatt en konsekvensutredning, så kunne man ha sett på mulige utfordringer, og prøvd å se på mulige løsninger til beste for alle parter. For det er ikke like enkelt for alle, og det er ikke alle som blant annet ville oppleve det helt uproblematisk med en kvinne med penis i dusjen. Og det må vi tørre å diskutere. Uten å gå i strupen på hverandre, uten å anklage andre for å være et ”dårlig ”menneske, dette går begge veier.

Vi må tørre å diskutere utfordringen som vil kunne komme som følge av den nye loven, med et ønske om å løse utfordringene til det beste for alle parter. Det gjøres ikke med aggresjon, men med dialog. HBRS skulle helst ha sett at vi kunne ha diskutert utfordringene i forkant av den nye loven, med en konsekvensutredning, men slik ble det ikke. Da må vi forholde oss til det som kommer, når det kommer.

Du nevner at kvinner som opplever kjønnsinkongruens, det du kaller transkvinner, ikke er kvinner. Der er nok vi grunnleggende uenig. Ja, de kvinnene som er født i en manns kropp har i mange tilfeller andre erfaringer en de kvinner som identifiserer seg som kvinner og ble født i en kvinnekropp. Men det gjør de ikke til mindre kvinner enn andre kvinner. Og slik det er i dag, så ser at vi at barn klarer å synligjøre seg tidligere en før, og derfor starter å leve som det kjønnet de opplever seg som, og får derfor mange av de samme erfaringene som de som er født i en kvinnekropp.

Kjønnsidentitet er komplisert, det er ikke alltid slik at det er kromosoner eller genitalia som avgjør hvilken kjønnsidentitet man har.

Du kan godt velge å forholde deg til biologi, og si at kjønn og kjønnsidentitet kun avgjøres av biologi, og slik har det alltid hvert. Men mennesker er ikke bare sine kropper, mennesker har tanker og følelser, og biologien er heller ikke en rett linje. Det finnes ikke enkle svar, eller lette løsninger når vi snakker om å være menneske. Det er mange måter å være nettopp et menneske på. Det finnes ikke en mal. Dette tror jeg de fleste vil være enige om. Vi vil gjerne invitere deg til et møte her hos oss, så kan vi snakke litt om vår uenigheter og enigheter. Det er med god dialog man skaper endring.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook