- Mennesker er også spiselige

Coetzee ble servert nye perspektiver på dyrevern i dag.

DYR PÅ LILLEHAMMER: Fra samtalen «Dyrevelferd? Scaling up — scaling down», hvor blant andre J.M Coetzee snakket i dag. Bak til venstre, Kristian Bjørkdahl. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
DYR PÅ LILLEHAMMER: Fra samtalen «Dyrevelferd? Scaling up — scaling down», hvor blant andre J.M Coetzee snakket i dag. Bak til venstre, Kristian Bjørkdahl. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

LILLEHAMMER (Dagbladet:) - Lenge før nedskrevet historie begynte, inngikk visse dyr kontrakter med menneskene. Hvis vi ga dem beskyttelse, ville de være villige til å akseptere visse betingelser. Til og med spørsmål om deres liv og død, sa vegetarianeren J. M. Coetzee fra talerstolen på Norsk litteraturfestival i dag.

Dyrevelferd? Han deltok på debatten - «Dyrevelferd? Scaling up — scaling down» sammen med historikeren Erica Fudge, biolog Dag. O. Hessen og programlederen Kristian Bjørkdahl. Nobelprisvinneren benyttet anledningen, i karakteristisk prosaisk stil, til å gjøre et tankeeksperiment.

- Etter en stund ble visse dører lykket bak disse dyrene, som gjorde det umulig for dem å gå tilbake til deres originale villskap. Gradvis mistet de smidigheten som tidligere lot dem overleve på egenhånd, fortsatte han.

Få dyrearter ble hardere rammet av denne utviklingen enn storfe, ifølge forfatteren.

- Det slående med storfe er at de ikke bare overlot kontrollen over sin egen liv og død, men også over sitt eget reproduktive liv. Dette var verst for hannene — de ble kastrert tidlig og slaktet tidlig. Hunnene måtte leve hele sine liv blant hunner. Iblant ville de føde, gjennom kunstig forplantning, men de ble skilt etter noen få uker.

Fødsel og død Denne historien danner bakteppet for dagens industrielle jordbruk, for forfatteren. En industri som ser på storfedyrene som en ansamling av «produkter». Melkeprodukter på den ene siden. Produkter av kjøtt, skinn og bein på den andre.

- Produksjonsraten av kyrne pleide å være en funksjon av klimaet, noe som er utenfor vår kontroll. Gode år førte til høye fødselsrater, dårlige følte til lave. I dag er det snakk om en produksjonsrate, som stiger og synker som en funksjon av etterspørselen.

Storfekjøttindustrien har fått makt over både fødsel og død for dyrene.

- På den ene siden setter industrien X antall sjeler til verden. På den andre, ender den livene til like mange, sier Coetzee.

Tankeeksperimentet - Hva ville det bety om denne industrien tok slutt? Om vi alle ble vegetarianere? Er det bedre om disse skapningene ikke ble født i det hele tatt, eller at de skal leve i fangenskap til de møter sine voldelige endelikt?

Det spørsmålet ser ikke forfatteren det som sin oppgave å svare på.

- I et annet univers, hvor det var mulig, ville jeg spurt dyrene.

Lav temperatur Det ble ingen livlig debatt om dyreindustrien på Lillehammer. Men noen spennende perspektiver ble bragt til torgs.

For Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, var nøkkelordet følelser.

- Jeg er ikke spesielt myk eller følsom, men alle har forutsetninger for å være følelsesmessig knyttet til dyr. Et viktig spørsmål å stille seg er om dyr kan lide i fangenskap? Og om de kan føle glede og lykke. I så fall kan de også føle savnet av glede og lykke, sa Hessen.

Dessuten viste han til nyere kognitiv forskning som utfordrer skillet mellom menneske og dyr basert på rasjonalitet. For det første deler vi neurotransmittorer og hormoner som har med følelser å gjøre. For det andre viser følelser er rasjonelle på en annen måte enn tidligere antatt.

Kollega og middag Erica Fudge er historiker ved Strathclyde University. Hun opplyste om at grønnsakssalget har skutt til værs i England etter hestekjøttskandalen i februar. Og hun snakket om hvordan forskjellen mellom moderne og tidligere kjøttproduksjon har gjort en viss måte å tenke på forholdet mellom dyr og menneske umulig.

- Man hadde gjerne en ku i 15 år, og den ble melket av en liten familie to ganger daglig i hele det tidsrommet. Men da de døde, måtte de likevel spise den av rent praktiske grunner — hvor skulle de ellers begrave en svær ku? Kua var både kollega og middag, sa Fudge.

Det er først i senere tid, med framveksten av en kjøttindustri de fleste kjøtteterne bare møter i skranken på supermarkedet, at denne sammenstillingen av kollega og middag har blitt umulig å forstå.

- Vi bør alle huske på at vi alle dypest sett er spiselige kolleger. Den bevisstheten kan være nyttig i diskusjonen, sa Fudge.