Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mennesker i krigssonen

Uttrykkssterke politiske noveller i ei ujevn bok.

BOK: Tekster med handling fra Balkan og Tsjetsjenia bærer den første novellesamlingen Aage Borchgrevink (f. 1969) har skrevet. Her er han mest interessant i tematikk og mest drivende i form.

Ta for eksempel teksten «Passet - Et lommeepos». Den handler om en ung albaner som har gjort det mistak å jobbe noen måneder i en sikkerhetstjeneste. Han slutter fordi han ikke vil være med på drap. Likevel forfølger feilskjæret ham gjennom alle regimeskiftene i denne delen av Balkan, i ei tid da både maktmennesker og funksjonærer blir opportunister og bytter side når regimet byttes ut, for å sikre seg en videre karriere.

Fortid blir samtid

Shaban Dando prøver også det, han skifter identitet flere ganger, men opplever at fortida tar ham igjen eller tar ham tilbake. Helt til Norge flykter han, uten å bli trodd for sin historie. Hvilke forutsetninger har dommer Pedersen i en liten tingrett et eller annet sted i Norge for å forstå de uhyre komplekse politiske omveltningene på Balkan og hva de gjør med vanlige folk, her kroppsliggjort ved en asylsøker rundt de 30? Det er en stram og gripende novelle.

Det samme er «Skygger og tåke», en realistisk, dampende fysisk fortelling fra krigssonene i Tsjetsjenia, en rottekrig. Novellen får godt fram hvor ekstrem enhver krigssituasjon er, når mennesker tvinges til å slutte å være individer.

Man merker som leser at Borchgrevink som forfatter har stor detaljkunnskap om fortid og samtid på Balkan og i det østlige Europa. I ti år har han reist i disse områdene som rådgiver i Den norske Helsingforskomité. Denne spesielle yrkeserfaringen har også gitt stoff til to tidligere bøker, romanen «Arkivene» (2000) og essayboka «Eurostories» (2003).

Noen uforløste tekster

I «Folkevandringer» har han et videre register av litterære temaer, men disse tekstene er ikke like givende lesning. Et par av de kortere er så uforløste og skisseaktige at de svekker boka som helhet. De passer heller ikke godt inn i Borchgrevinks todeling av boka i «Imperier» og «Vandringer».

Et kvalitetsunntak i så måte er novellen «Clandestino». Det er en tekst med et litt tabuisert tema i bunnen, en mors sterke sjalusi overfor sin vakre datter, som alle er opptatt av, men som hun selv ikke når inn til. Når dattera blir kjent med en sær nabomann, reagerer mora på en helt spesiell måte. Det er i det hele tatt gjennom hendelsene og handlingene at Borchgrevink tegner karakterenes personlighet for leserne - gjennom hvordan de reagerer, tenker og selv handler.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media