—ORD ER VIKTIGE: «Det er på tide å gi befolkningen tilgang til de ordene de trenger for å beskrive en situasjon hvor unge nordmenn, side om side med afghansk politi og soldater, setter livet i fare rundt hver sving», skriver innsenderen. Her en amerikansk soldat i Afghanistan, fotografert 4. juli i år.
—ORD ER VIKTIGE: «Det er på tide å gi befolkningen tilgang til de ordene de trenger for å beskrive en situasjon hvor unge nordmenn, side om side med afghansk politi og soldater, setter livet i fare rundt hver sving», skriver innsenderen. Her en amerikansk soldat i Afghanistan, fotografert 4. juli i år.Vis mer

Mennesker som dreper mennesker

AFGHANISTAN: Hvis det ser ut som krig, høres ut som krig og føles som krig — så er det kanskje krig.

||| Var norske politikere så opptatt av å ta mobilbilder i Oslo rådhus at de ikke fikk med seg Obamas Nobeltale? Mannen som fikk verdens fremste pris for fred, snakket nesten bare om krig. Om hvordan den grusomme menneskelige tilstanden krig i noen tilfeller også kan være rettferdig. Snart et halvt år senere er det fortsatt ikke politisk mulig engang å bruke ordet krig i norsk Afghanistan-debatt.

Fram til i fjor jobbet jeg tre år ved Den norske EU-delegasjonen i Brussel. Blant annet med Afghanistan, hvor norsk politi under EU-flagg gjør en viktig sivil innsats norske politikere ikke snakker om, fordi norske politikere ikke snakker om EU. Flere ganger holdt jeg foredrag for norske krigsskolesoldater. Ved en anledning kom en av kullets lærere bort til meg etter foredraget.

Hun sa: «Du snakker mye om storpolitikk og stormaktenes strategiske spill i verdens konflikter. Husk at flere av våre soldater skal sendes til disse konfliktene. Det er viktig for deres motivasjon når de er i felt at de ikke føler seg som brikker i et diplomatisk spill, men som mennesker som hjelper mennesker.» Slikt er viktig for en diplomat å høre. Jeg håper jeg lykkes bedre denne gangen.

Krigen i Afghanistan handler om mennesker som hjelper mennesker, men også om mennesker som dreper mennesker. Hvordan det utrolig nok også kan være en måte å hjelpe på, er nødvendig for oss å snakke om. Norske politikere som fortsatt spør seg «what would Obama do?» vet svaret når det gjelder omtale av Afghanistan.

Det finnes to typer krig: Rettferdig krig og urettferdig krig. Det er på tide at norske politikere legger bort sitt legalistiske ordkløveri og begynner å forklare hvorfor krigen i Afghanistan er en rettferdig krig - og fortsetter med det hver uke til vi har trukket oss ut. Drapene på fire norske soldater, samtidig som NATOs øverstkommanderende sendes hjem, er en god anledning.

Selvsagt skal Norge ha en rolle i å sikre freden i Afghanistan. Dette innebærer både sivil norsk innsats gjennom FN og EU, og det innebærer militær innsats gjennom NATO. Det bør heller ikke være noen tvil om Norges politiske motivasjon for å bli værende i Afghanistan. Den er godt begrunnet av regjeringen.

Det bør heller ikke være noen tvil om at Norge har en strategisk rolle i både den sivile og militære delen av den internasjonale innsatsen i landet. Og at nordmenn hver dag risikerer livet for det Faremo selv i minnetalen beskrev som «sikkerhet for det afghanske folket og trygghet for oss alle» - og ikke for å sikre naturressurser eller for å kvittere ut allierte forpliktelser.

Alt bør ligge til rette for en åpen, offentlig debatt om rettferdigheten av Norges rolle i krigen i Afghanistan. Det er ikke tvil om Jonas Gahr Støres personlige engasjement. Utenriksministeren har gjort Afghanistan til sitt kanskje viktigste politiske prosjekt, delvis gjennom tilfeldighetene som satte ham i sentrum for terroraksjonen på Serena Hotel. Forsvarsminister Faremo har åpnet opp sitt departements kommunikasjon, ikke minst i forhold til Afghanistan, og vist evne til raskt å snu seg rundt når det har blitt reist tvil om hennes engasjement.

Det er på tide å gi befolkningen tilgang til de ordene de trenger for å beskrive en situasjon hvor unge nordmenn, side om side med afghansk politi og soldater, setter livet i fare rundt hver sving. En av de første gjerningene til ny statssekretær i UD, Espen Barth-Eide, var å publisere en lengre forklaring på hvorfor Norge ikke er i krig.

Det folkerettslige resonnementet er selvsagt juridisk logisk og kan spores til Genèvekonvensjonene fra 1949. Leder i Generaladvokatembetet, Arne Willy Dahl, som utgjør den militære påtalemyndigheten i Norge, har tidligere vist til hvordan en juridisk bruk av krigsbegrepet utløser nye statlige lovforpliktelser. I boka «Rettferdig krig» mener Henrik Syse at det allikevel ikke kan hindre samfunnet i å finne etiske argumenter for å kalle noe en krig.

Bruk gjerne de juridiske begrunnelsene i rettssalen eller i korridorer hvor Genèvekonvensjonens formuleringer ruller like lett på tungen som fiskeeggene i kaviaren. Men det finnes korsveier hvor juss og politikk deler seg. For sørgende soldater, pårørende, journalister og deres lesere er det stor fare for at dette blir semantikk.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen ville for fire år siden gi krigskorset til den nå avdøde soldaten Trond Bolle. På Dagsnytt 18 viste han nylig til poenget om at Norge folkerettslig sett ikke er i krig og at dette «er et viktig poeng i noen sammenhenger, men den rene formalisme i denne sammenheng». Et krigskors er et krigskors, ikke et alliertestøtteoperasjonerkors.

Barth-Eide skriver at det er «på ingen måte noe ønske om tilsløring som ligger bak vår måte å snakke om dette på». Det vil en gjerne tro på, men om det likevel er slik det oppleves av store deler av offentligheten, så hjelper det ikke hva de opprinnelige ønskene var. Når statssekretæren videre skriver om soldatene at «det er svært viktig for oss at vi viser dem den respekt og anerkjennelse de har krav på - og en av måtene vi gjør det på er å beskrive operasjonen som akkurat det vi mener at den er.» Hva med å beskrive situasjonen som de mener at den er?

Det er få ting som er så utsatt for det George Orwell kalte «newspeak» som krig. USA kalte lenge Koreakrigen «police action», og det moderne «collateral damage» høres så akademisk ut at slikt kan da mennesker umulig dø av?

VGs Hanne Skartveit har skrevet flere gode saker om manglende anerkjennelse av norsk krigsinnsats. Det fikk Faremo til å snu i medaljesaken. Dagbladets Marie Simonsen twitret nylig: «Selvfølgelig reiser fire unge menneskers død spm om hva de døde for.» Det er viktig for det norske samfunnet at debatten om Afghanistan er så åpen som mulig.

Kall det en krig. Si at Norge deltar i en krig. Ord er viktige. De galt valgte ordene, ikke ordrene, felte nettopp selve sjefen for NATOs Afghanistan-innsats, General McCrystal. Som en fersk Nobelprisvinner en gang sa: «Don't tell me that words don't matter».

KRONIKKFORFATTEREN: Eirik Bergesen, tidligere ansatt i Utenriksdepartementet, i dag i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller.
KRONIKKFORFATTEREN: Eirik Bergesen, tidligere ansatt i Utenriksdepartementet, i dag i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller. Vis mer