På anbud: «Vi har lenge snakket om bestemor på anbud. Men det er ikke bare grupper av mennesker som settes på anbud. Også enkeltpersoner med spesielle behov, kan private selskaper legge inn anbud på», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/Scanpix
På anbud: «Vi har lenge snakket om bestemor på anbud. Men det er ikke bare grupper av mennesker som settes på anbud. Også enkeltpersoner med spesielle behov, kan private selskaper legge inn anbud på», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/ScanpixVis mer

Mennesker som vare

Er anbud på bleier og mennesker to sider av samme sak?

Når man på den offentlige anskaffelsesportalen doffin.no finner anbudsutlysning på bleier, kontormøbler og andre forbruksvarer sammen med anbud på eldre, rusavhengige og utviklingshemmede, blir jeg personlig skremt og faglig provosert. Norsk Sykepleierforbund er glad for at Datatilsynet nå reagerer mot denne formen for brudd på taushetsplikten.

I Kommune-Norge blir de svakeste grupper i samfunnet konkurranseutsatt. Vi har lenge snakket om «bestemor på anbud». Men det er ikke bare grupper av mennesker som settes på anbud. Også enkeltpersoner med spesielle behov, kan private selskaper legge inn anbud på. Og det er i denne prosessen at anbudsutlysningene i seg selv bryter taushetsplikten. I annonsene oppgis diagnose, alder, og andre sensitive personopplysninger som blottlegger den personen som settes ut på anbud. Det er helt betimelig at Datatilsynet kritiserer denne praksisen og kaller den lovstridig.

Det rent juridiske i anbudsprosessen er imidlertid kun ett aspekt ved å sette disse pasientgruppene ut på anbud. Som sykepleier finnes det andre og mer faglige grunner til å reagere. Og det er pasientene selv, og deres behov for trygghet, kompetanse og kontinuitet. Jeg skal gi ett eksempel på hvordan anbudspolitikken slår ut. Bydel Bjerke i Oslo har vedtatt å nedlegge Skogvollveien Bosenter for psykisk utviklingshemmede. Tre av beboerne hadde bodd her siden slutten av 1980-tallet. Her trivdes de, følte seg trygge og hadde det godt. Boligen hadde et særdeles kompetent personale, som gjorde sitt beste for å skape en trygg og hjemlig atmosfære. Bydel Bjerke kastet dem ut, og plasserte tre av beboerne i et større leilighetskompleks. De to siste ble «satt ut på anbud», ifølge Aftenposten. Pårørende har kalt dette for tvangsflytting, og er dypt bekymret for hvilke konsekvenser tvangsflyttingen vil få for den enkelte beboer.

Som sykepleiere er vi opptatt av det enkelte menneskets individuelle og grunnleggende behov. Dette er vårt grunnsyn og vår rettesnor. I dette perspektivet synes jeg det er utfordrende, tankevekkende og provoserende at bydeler og kommuner legger ut tjenestetilbud til enkeltpersoner med omfattende hjelpebehov på denne måten i tider med fokus på brukervalg, kvalitet og kontinuitet i tjenestetilbud.

Vi snakker her om enkeltskjebner - sårbare mennesker som ofte er totalt avhengig av andres vurderinger og kompetanse for å få et faglig forsvarlig og best mulig liv. På denne måten er det ikke brukerens behov for kompetanse, kontinuitet og omsorg som teller, men prislappen på tjenesten vil være avgjørende. Utviklingshemmede blir ofte kasteball mellom tilbydere som bydelen eller kommunen til en hver tid finner billigst. Dette er neppe samfunnsmessig lønnsomt verken på kort eller lang sikt dersom man tar hensyn til mulige lidelser og komplikasjoner hos disse enkeltindividene. Hvor er etikken og menneskeverdet?

Jeg vi si det slik at denne formen for anbud viser hvordan helt ulike ideologier er på kollisjonskurs - markedsideologi kontra omsorgsideologi. Vi kan ikke ha et samfunn der mennesker som er i sårbare avhengigsprosesser på grunn av fysiske og/eller psykiske og/eller sosiale ressurser betraktes som en vare. Gjennom dagens anbudspraksis preges behandling av enkeltmennesker av objektivisering framfor at de blir møtt som likeverdig subjekt. Den som objektiveres blir enda mer sårbar i det at den som objektiverer har all makt og kontrollerer den andre, noe en slik anbudskonkurranse bekrefter.

Avsløringer under opprullingen og i kjølvannet av Adecco-saken viste anbudsutsettingens bakside: Langt lavere andel sykepleiere på vakt på sykehjemmene enn hva oppdragsgiver (altså kommunen) hadde forutsatt. Vi gjentar til det kjedsommelige: Det er kun ansattes lønn- og arbeidsforhold og antall mennesker på jobb et kommersielt selskap kan spare inn på. «Det er planlagt med færre årsverk og det er benyttet personell med en lavere kompetanse enn hva som framgår av kontrakt», het det i rapporten fra PwC om Adeccos drift av Ammerudlunden og Midtåsen sykehjem i Oslo.

På den annen side er det heller ikke slik at konkurransen er rettferdig. De frivillige organisasjonene, som i mange tilfeller har drevet rusomsorg, sykehjem og andre institusjoner, opplever at anbudskonkurransen er mer til fordel for private bedrifter. Det viser studier utført av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Undersøkelsen viser at de frivillige organisasjonene ikke har samme forhold til pris og profitt som private bedrifter. Organisasjonene tenker mer på kvalitet, innhold og pasienter. Derfor greier de ofte ikke å konkurrere på pris. Og med fokus på innhold og kvalitet, klarer man jo som kjent ikke å vinne anbud der prislappen teller.