VIKTIG TEMA: Ensomhet er en folkehelseutfordring jeg tar på alvor, og som jeg brenner for å gjøre noe med, skriver eldre- og folkehelseminister, Åse Michaelsen. Foto: Nina Hansen
VIKTIG TEMA: Ensomhet er en folkehelseutfordring jeg tar på alvor, og som jeg brenner for å gjøre noe med, skriver eldre- og folkehelseminister, Åse Michaelsen. Foto: Nina HansenVis mer

Ensomhet:

Mennesker trenger andre mennesker

70 000 mennesker mangler en nær venn eller familie de kan snakke med.

Meninger

Jeg er inderlig opptatt av at ensomme skal få kjenne på opplevelsen av fellesskap og glede. Hva som gir oss den følelsen varierer. Noen liker å spille sjakk, andre å spille håndball. Å oppleve at man blir «sett» og få føle at man er en del av noe, gir glede og motivasjon.

Ensomhet fører ofte til passivitet, dårlig kosthold, depresjon og i noen tilfeller selvmord. Dette gjør det vondt å snakke om for mange, men vi må alle delta for å snu denne negative spiralen.

Det er forsket på og bevist. Mennesker trenger mennesker.

Ensomhet og isolasjon har nemlig en negativ effekt på helsen. Både den fysiske og psykiske. Ensomhet kan faktisk føre til økt dødelighet på lik linje med fedme, røyking og fysisk inaktivitet.

Når 16 prosent av oss sier de føler seg ensomme, så er det altfor mange. 70.000 mennesker mangler en nær venn eller familie de kan snakke med. Ensomhet er en folkehelseutfordring jeg tar på alvor, og som jeg brenner for å gjøre noe med. Som medmenneske og som politiker. Ensomhet blir derfor et viktig tema når jeg legger frem den nye folkehelsemeldingen til våren.

Hva som gir oss mennesker lykke og livskvalitet, er individuelt. Men alle mennesker har behov for noen å snakke fortrolig med, noen å dele gleder og bekymringer med, og noen som stiller opp når man trenger det som mest. Derfor er arbeidet mot ensomhet så viktig.

Selv om ensomhet kan være vanskelig å innrømme for mange, er det størst tabu å snakke høyt om det blant menn. Menn kjenner seg ofte ensomme i livssituasjoner som samlivsbrudd, tap av livspartner eller at de slutter i jobben sin. Ofte er det kvinnene som har tatt mest ansvar for det sosiale på hjemmefronten.

Å måtte slutte å jobbe kan være vanskelig for både kvinner og menn. Men menn har kanskje i større grad fått dekket sine sosiale behov på jobben, over kaffemaskinen eller gjennom å være sammen om arbeidsoppgaver.

Derfor oppdager mange menn at den vanskeligste oppgaven er det som kommer etter et samlivsbrudd eller jobbavslutning. Hvordan skal lange dager, helger, ferier og høytidsdager fylles uten å ha noen å feire med, finne på ting med, eller bare snakke om hva man har sett på TV-en med?

Ensomhet løses ved at mennesker møtes og blir kjent. Men arrangerte kaffetreff som mange kommuner tilbyr, passer ikke for alle. Derfor må vi ha flere og varierte aktiviteter og møtesteder som gjør at ensomme menn lettere vil delta, fordi terskelen er lagt lavere.

Da jeg nylig var i England og møtte Ensomhetsministeren der, hørte jeg om Men’s shed's – «Mannegarasjer». Et tilbud spesielt tilpasset menn. Der menn møtes for å fikse, reparere og mekke, drikke kaffe og skravle om stort og smått. Samtalen flyter gjerne lettere mens man gjør noe praktisk. I tillegg er dette et samlingssted hvor man kan dele felles interesser og få luftet ut gleder og sorger.

Selv om det heter garasjer, kan lokalene være ledige sløydsaler på en skole, tomme kontorer eller verksteder. Det handler ikke så mye om stedet eller utstyret, det handler om relasjonene til de som skal være der. Det er ofte praten som er viktigst.

Dette er et tilbud det ikke behøver å være så vanskelig for kommunene å få til. Jeg er overbevist om at det finnes flere løsninger av det enkle slaget. Det handler om hvordan nærmiljøet utformes og hvordan vi skaper møteplasser eller aktiviteter der mennesker kan møte mennesker.

Mange kommuner og frivillige gjør allerede mye bra. Det så jeg under arbeidet med eldrereformen Leve hele livet, som jeg la fram i mai i år. Her har vi løftet frem de beste løsningene som har vist seg å fungere i kommunene. Aktivitet, fellesskap og inkludering av eldre i samfunnet er en viktig del.

Kommuner og organisasjoner som tar i bruk de gode løsningene og forbedrer tjenestene sine vil få veiledning og bli belønnet i statlige øremerkede støtteordninger.

Statistikk viser at det er de eldste og de yngste av oss som føler seg mest ensomme. Derfor er det så viktig at man kan møtes på tvers av generasjoner. Mens tre av ti av dem over 80 opplever å være ensomme, er det to av ti ungdommer som sier det samme. Dette er en økning blant unge. Tall fra Ungdata fra 2016 viser at det aldri har vært så mange unge som rapporterer om ensomhet siden undersøkelsene startet i 2010.

Måten å ha venner og sosialisere seg på har endret seg med sosiale medier. Her deler ungdom bruddstykker fra livene sine. Hva de er opptatt av, hva de gjør, og hvem de er sammen med. Det kan lett oppleves som sårt om bildene som lyser opp fra skjermen er fra fester du selv ikke er invitert på. Eller at likes og hjerter uteblir fra bildene du selv publiserer.

Å skape fysiske møteplasser for ungdommer er derfor også viktig. Statistikk viser at ungdom som er fysisk aktive, kjenner minst på ensomhet. Fellesskap gir mer enn bedre helse. Det kan hindre frafall i skolen. Og det kan gjøre at det blir lettere å møte utfordringer senere i livet. Tidlig innsats er her nøkkelen for å gi våre unge verdifull ballast som menneske.

Jeg er overbevist om at offentlige, frivillige og private aktører må delta om vi skal lykkes med et krafttak mot ensomhet. Derfor ønsker jeg innspill til folkehelsemeldingen jeg skal legge frem.

For at flere av oss skal oppleve meningsfulle dager må vi dele de beste løsningene og ikke minst gjennomføre tiltakene ute i kommunene med hjelp av frivillige. Ung, gammel, eller midt imellom. Mennesker trenger mennesker.

Vi trenger alle hverandre.