Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Menneskerettigheter i fare

Terrorangrepene mot USA har skapt klima for økt rasediskriminering, innskrenket menneskerettigheter og gitt undertrykkende regimer rom for mer undertrykkelse, sier Amnesty International.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- AMNESTY INTERNATIONAL har fått en helt ny dagsorden etter 11. september. Kampen for menneskerettigheter, som vi har bidratt til i 40 år, har fått et kraftig tilbakeslag. Inntil i fjor var faktisk menneskerettigheter et viktig konseptuelt mantra i internasjonale møter. Det er nå byttet ut med kampen mot terrorisme. Og det bekymrer oss at kampen mot terrorisme skyver menneskerettigheter ut av fokus, sier leder i Amnesty International i Norge, Petter Eide.

Eide mener den ferske Amnesty-rapporten «Rights at risk» (Rettigheter i fare) er uhyre viktig, og at den viser de negative virkningene av at menneskerettigheter er satt til side i den globale kampen mot terror.

- Rapporten tar opp hvordan 122 ulike land gjør lovmessige endringer eller forsterker en trend landet har for å bekjempe terrorisme. Siden terrorbegrepet er så vidt definert, er det mange land som misbruker dette. Man finner hjemler eller lager nye lover for å arrestere folk og deportere folk, sier Petter Eide.

- Kampen mot terror er også blitt en global retorikk som enkelte regimer bruker til å undertrykke opposisjon og til å kontrollere innenrikskonflikter med, sier han.

ZIMBABWE ER ET av landene som har trukket terroristbegrepet lengst. For få uker siden vedtok president Robert Mugabes parti lover som hindrer en fri presse. Kritikk av regimet ble forbudt, og utenlandske journalister anses som medhjelpere for terrorister. De såkalte terroristene er aviser som The Guardian, The Daily Telegraph, The Times og pressebyrået Associated Press.

Regimet i Zimbabwe har til og med gjort ordene til USAs president George W. Bush til sine: «Enhver som gir terrorister økonomisk støtte, oppholdstillatelse eller forsvarer vedkommende er selv en terrorist.» Menneskerettighetene sto ikke særlig sterkt i Zimbabwe før 11. september, men nå er Mugabes despoti en realitet.

USA ER ET ANNET land Amnesty trekker fram i sin rapport om menneskerettighetenes trange kår i terrorens tid. Den siste ukas internasjonale debatt om USAs behandling av Taliban-fangene på Guantanamo-basen på Cuba har satt søkelyset på amerikanernes innskrenkninger av menneskerettigheter for utlendinger som mistenkes for terrorhandlinger.

Forsvarsminister Donald Rumsfeldt har uten å nøle sagt at fangene, som ble brakt til Cuba med bind for øynene, munnbind, votter, hette over hodet og lenket til flysetet i 27 timer, ikke er blitt behandlet inhumant. Ei heller at det er krigsfanger uverdig at de holdes i små bur med lys på døgnet rundt i påvente av tiltale. Fangene betraktes ikke som krigsfanger av USA, og de skal stilles for en amerikansk militærdomstol uten offentlig innsyn.

EKSEMPELET AMNESTY bruker i rapporten sin er likevel mindre spektakulært, men like fullt skremmende. En palestiner sitter innesperret på enecelle i et rømningssikkert fengsel i USA mistenkt for å være involvert i terrorisme. Mazen Al-Najjar er en muslimsk akademiker og teolog og kom til USA i 1981 som student. Han ble værende og underviste på et universitet.

Fordi visumet hans hadde gått ut ville amerikanske myndigheter utvise palestineren, men regjeringsadvokater mente det fantes hemmelig bevis for at mannen hadde støttet terroristorganisasjoner, og han ble arrestert.

Han satt i fengsel i tre og et halvt år, fram til november 2000, da en dommer fant at det ikke var noen bevis mot mannen. Palestineren Al-Najjar ble sluppet fri, men arrestert igjen i november i fjor. Som statsløs palestiner kan han nå holdes fengslet på ubestemt tid.

ENGLAND HAR i likhet med USA innført lover som tillater at statsløse personer kan holdes fengslet på ubestemt tid hvis man ikke kan deportere dem.

Sverige deporterte to egyptere 18. desember i fjor, skriver Amnesty videre. Egypterne ble nektet asyl etter det Amnesty beskriver som en urettferdig saksbehandling. Den svenske regjeringen var kjent med at begge asylsøkerne var truet med fengsling og tortur i hjemlandet. De ble sendt ut av Sverige etter at svensk overvåkingstjeneste la fram hemmelig bevis for at de tilhørte en terrororganisasjon. Ingen har fått kontakt med dem etter at de ble sendt tilbake til Egypt.

EGYPT HAR HATT personer som tilhører forbudte islamistiske organisasjoner, fengslet i ti år uten lov og dom. Etter 11. september i fjor har egyptiske myndigheter slått ned på offentlig møtevirksomhet og demonstrasjoner med kampen mot terrorisme som begrunnelse.

KINA HAR SLÅTTkraftig ned på muslimene som slåss for en selvstendig stat i Xinjiang Uighur, som er en autonom region i Kina. Kinesiske myndigheter bruker den globale kampen mot terrorisme til å rettferdiggjøre den harde undertrykkelsen av muslimene. De setter likhetstegn mellom separatister og terrorister.

Malaysia, Zambia og Israel står også på Amnestys liste over eksempler på hvordan nye og undertrykkende lover forsvares som antiterrorlover, eller at innskrenkningene av menneskerettighetene forsterker trender som allerede er til stede i landene.

ISRAEL HADDE INNTIL 1999 lov til å torturere fanger. Moderat fysisk press, som det ble kalt, ble forsvart ved at palestinske selvmordsterrorister kunne bli avslørt før de tok livet av andre mennesker. I 1999 stoppet israelsk høyesterett denne praksisen. Iallfall i teorien. Nå frykter man at dette kan gjeninnføres i Ariel Sharons nådeløse kamp mot palestinerne.

Det interessante er at også USA og FBI har syslet med tanken om å legalisere såkalt «moderat fysisk press» mot terrormistenkte, men er blitt avvist av amerikansk rettsvesen.

- Bruken av utvidet varetekt bekymrer oss sterkt. Det er i denne fasen den innsatte har svake rettigheter, og det er i denne fasen tortur kan bli brukt. Vi mener den internasjonale domstolen som ble vedtatt uten USAs støtte hadde gitt hele prosessen legitimitet også i den muslimske verden. At USA vil dømme terroristene selv, er et tilbakeslag for den internasjonale domstolen, sier Petter Eide.

- AMNESTY ER IKKE naive. Vi vet at det dreier seg om livsfarlige terrorister, og vi anerkjenner politimetoder for å spore opp og fange mulige terrorister. Vår jobb er å sikre at menneskerettighetene blir overholdt hele tida. I mange land er det en retorikk om at kampen mot terrorisme er viktigere enn sivile og politiske rettigheter. Man mener at det er viktigere å beskytte folk mot framtidig terror enn å sikre ytringsfriheten og rettssikkerheten. Dette angriper Amnesty sterkt, fordi vi mener det motsatte. Vi mener at jo mer man sikrer menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet, jo større er sjansen for at det ikke blir konflikter som gir næring til terrorhandlinger.

Hele Norges coronakart