- SEIER: "Lov om endring av juridisk kjønn" Prop. 74 L, gjør det enklere å skifte kjønn. Loven som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
- SEIER: "Lov om endring av juridisk kjønn" Prop. 74 L, gjør det enklere å skifte kjønn. Loven som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Debatt: juridisk kjønn

Menneskerettslig nyvinning – retten til kjønnsidentitet

På ett år har 650 personer søkt om å bli mann eller kvinne på papiret. Den nye loven om juridisk kjønnsskifte har gjort det lettere for transpersoner å reise, søke jobb eller kjøpe vin.

Meninger

Når Pride-paraden lørdag fyller Oslos gater, er det med en ny seier for transpersoner. Denne dagen er det nemlig ett år siden en ny lov om kjønnsidentitet trådte i kraft. Loven gir personer mulighet til å søke om juridisk kjønnsskifte uten en inngripende prosess. Tidligere måtte en person som ønsket å endre juridisk kjønn blant annet få diagnosen transseksualisme, og dessuten gjennomgå langvarig hormonbehandling og irreversibel sterilisering. I dag er det altså opplevd kjønn som er det avgjørende, og det er du selv som avgjør hva som er din kjønnsidentitet. I praksis kreves det kun at du fyller ut et søknadskjema hos Skatteetaten.

Juridisk kjønnsskifte innebærer at du får nytt personnummer, der det nye juridiske kjønnet ditt fremgår. Du kan dermed skaffe deg et pass, vitnemål, bankkort og førerkort som anerkjenner din egen kjønnsoppfatning. Dette har for eksempel betydning når du skal bruke passet ditt på Gardermoen, vise legitimasjon på Vinmonopolet, når du søker jobb eller begynner på en ny skole der vitnemål og attester må stemme overens med den du viser at du er. Som Luca Dalen Espseth, brukerrepresentant i ekspertgruppen som la grunnlaget for loven, skrev i Dagbladet da loven ble sendt ut på høring: «For oss medfører dette lovforslaget en etterlengtet anerkjennelse av vår identitet og vår verdighet som mennesker. Med denne nye loven vil vi slippe situasjoner der det stilles spørsmålstegn ved våre identitetspapirer.» Loven berører mange: Ifølge Personregisteret har allerede 650 personer søkt om å få bytte juridisk kjønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye loven får betydning for kjønnskvotering i arbeidslivet: En mann som har endret sitt juridiske kjønn til kvinne, vil kunne kvoteres inn på kvinneandelen ved en arbeidsplass. Loven gjelder også barn. Barn over 16 år kan selv søke om å få bytte juridisk kjønn uten samtykke fra sine foreldre. Dersom barnet er yngre, må en av foreldrene samtykke, og for barn under seks år er det et tilleggskriterium at helsepersonell attesterer at barnet har en «medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling». Det eneste unntaket fra loven gjelder når et barn blir født. Da vil foreldrenes fødselskjønn være avgjørende der det er nødvendig for å slå fast foreldreskap og foreldreansvar.

Med den nye loven oppfyller Norge våre menneskerettslige forpliktelser bedre enn før, blant annet ved at retten til privatliv og forbudet mot diskriminering nå står sterkere. Friheten til å definere egen seksuell identitet er nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som verner retten til personlig autonomi.

Spørsmålet om kjønnsidentitet og bytte av juridisk kjønn ble nylig behandlet av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, etter at Frankrike nektet tre av sine borgere å skifte juridisk kjønn uten at de først ble sterilisert og fikk diagnosen transseksualisme. Menneskerettsdomstolen var uenige med den franske staten: Det kunne ikke stilles krav om medisinske inngrep for å bli kvinne eller mann på papiret. Kravet om diagnosen transseksualisme kunne staten selv ta stilling til.

Den nye norske loven er i tillegg i tråd med både Europarådets ministerkomités LHBT-anbefaling fra 2015 og de såkalte Yogyakarta-prinsippene fra 2006. Disse krever at en person ikke må gjennomgå medisinske inngrep for å endre sitt juridiske kjønn. Selv om disse dokumentene ikke er rettslig bindene for Norge, gir de et kraftfullt politisk signal om hvordan LHBT-rettigheter bør ivaretas.

Loven gir også tyngde til Norges internasjonale engasjement på feltet. Norge har lenge vært en uttalt pådriver internasjonalt for arbeidet med å sikre rettighetene til LHBT-personer. Når Norge utøver konkret politisk press mot andre stater, gjør vi det nå med høyere troverdighet.

Vi mener Oslo Pride er en viktig arena for å skape oppmerksomhet om menneskerettslige utfordringer for LHBT-personer både nasjonalt og internasjonalt. Lørdag har festivalen en ekstra grunn til å feire.