Helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie.Vis mer

Menneskerettslig seier

1950-tallets syn på kjønn er fremdeles gjeldende norsk lov.

Leder

Kastrering, sterilisering og diagnostisering er i dag absolutte krav for å endre juridisk kjønn i Norge. Det utelukker både transpersoner som ikke ønsker slike medisinske inngrep, og de 80 prosentene som får avslag på søknad om behandling. Eksempelvis må en 17-åring som alltid har identifisert seg som gutt, men er registrert som jente ved fødselen, gjennom år med psykiatrisk behandling, hormonbehandling og såkalt kjønnskorrigerende operasjoner. Først etter at eggstokkene er fjernet, og Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme har godkjent «endelig konvertering av kjønn», kan vedkommende søke om å få et mannlig personnummer.

Praksisen og regelverket har vært uforandret siden de første kjønnsoperasjonene i Norge, 1950-tallets syn på kjønn er fremdeles gjeldende norsk lov og praksis. Siden den gang har Likestillings- og diskrimineringsombudet slått fast at steriliseringskravet er diskriminerende, og mange land har fjernet det etter dommer som sier kravet er i strid med menneskerettighetene.

De strenge medisinske og juridiske kravene til kjønn har påført transpersoner store personlige påkjenninger. Mange lever med et sprik mellom egen identitet og identitetspapirer fordi de ikke får eller vil gjennomgå de medisinske kravene til kjønnsskifte. De blir stadig konfrontert med dette når de søker jobb, studerer eller reiser. Mange har motvillig gitt opp muligheten til å få egne barn for å oppfylle kravene til å skifte kjønn.

Jubelen er derfor stor blant de mange organisasjonene og aktivistene som i årevis har jobbet for en lovendring, etter at Bent Høie på Oslo Pride onsdag lanserte nyheten om at steriliseringskravet skal fjernes. I går sendte regjeringen på høring et forslag som for første gang innfører et skille mellom juridisk og kroppslig kjønn i norsk lov. Personens egen opplevelse av kjønn skal bli kriteriet for registreringen av kjønn i Folkeregisteret, i tråd med rådene fra ekspertgruppen som kom med sin rapport i april.

En svært stor andel transpersoner har hatt selvmordstanker eller forsøkt å ta sitt eget liv. For mange kan muligheten til å endre juridisk kjønn uten medisinske inngrep være nok for å leve fullverdige liv. Dette er derfor både et viktig helsepolitisk tiltak og en menneskerettslig seier.